For psykopaten er din smerte viktigere enn din beundring

De siste dagene har jeg lest i boken “Fuel” av H. G. Tudor. Jeg har tidligere nevnt Tudor, som er en selverklært (?) malign narsissist – en diagnose som ligger meget nær psykopati, de to diagnosene kan regnes som toeggete tvillinger. Jeg mistenker at H. G. Tudor er et pseudonym, for det finnes ingen personlig informasjon om ham å spore på internett, ei heller bilder.

Han er en meget produktiv forfatter, med et tyvetalls trykte bøker, og enda flere elektroniske bøker. Bøkene bærer preg av selvpublikasjon og har også flere skrivefeil men de er høyst leseverdige for oss som ønsker å se innsiden av psykopatens hode. Enda flere brikker har falt på plass etter at jeg oppdaget Tudor. Han har også gjort meg oppmerksom på at jeg har misforstått enkelte ting om psykopaten.

Tudor kaller narsissistisk forsyning for “fuel” eller bensin. Han hevder at hele psykopatens opptreden kan spores tilbake til hans/hennes behov for å skaffe til veie bensin. Konseptet om narsissistisk forsyning er omstridt. Studenter av narsissisme og psykopati vil oppleve at majoriteten av forfattere, forskere og bloggere/vloggere står samlet om oppfattelsen av narsissistisk forsyning som noe essensielt psykopaten trenger for å opprettholde sitt grandiose selvbilde. Men så finnes andre – som Jackson Mackenzie – forfatteren av den høyt roste boken “Psychopath free”, som hevder at vi må forkaste alle tidligere oppfattelser av narsissistisk forsyning som psykopatisk motivasjon. Mackenzie hevder at psykopatens eneste motivasjon er ødeleggelse, og at ingen psykopat trenger narsissistisk forsyning for å blåse opp deres ego for de er allerede permanent oppblåst.

Tudor hevder imidlertid ikke bare at psykopaten trenger narsissistisk forsyning, men dessuten at hele hans/hennes opptreden er styrt av jakten på slik forsyning. Det er dette jeg legger til grunn i denne teksten, som forøvrig kan leses som et tillegg til teksten “dine kjærlighetserklæringer fordamper” som ble publisert tidligere denne måneden.

Tudor skriver i “Fuel” at psykopaten som et følelsesløst individ næres av følelsene til ofrene. Dette vet vi jo fra før. Det er derfor psykopaten kalles en emosjonell vampyr, og dette med rette ifølge Tudor. Men han går lenger og forteller at våre følelsesuttrykk har forskjellig verdi for psykopaten, slik at å bake en kake på psykopatens bursdag ikke gir ham/henne like potent bensin som å se våre tårer. Tudor lager en gradering etter hvor høy verdi ofrenes forskjellige følelsesuttrykk har for psykopaten og den vil jeg gjengi her, fra hva som gir minst bensin øverst økende til hva som gir mest bensin nederst.

-Awareness (bevissthet, at vi er klar over hvem psykopaten er og tenker på ham/henne)

-Neutral response (direkte kommunikasjon, men på nøytralt vis, altså fritt for følelser og tilknytning)

-Acknowledgement (anerkjennelse, en forsterkning av “awareness”. Du bruker psykopatens navn og kommuniserer mer reaktivt)

-Loving gesture (en kjærlig handling, et kyss eller en klem, holde hender)

-Loving words (verbale kjærlighetserklæringer, “jeg elsker deg”, “jeg er glad i deg”)

-Attentive gesture (omsorgsfull handling, lage mat til psykopaten, pleie ham/henne ved sykdom etc)

-Attentive words (omsorgsfulle ord, “hvordan har du det?”, “kan jeg gjøre noe for deg?”)

-Admiring gesture (beundrende handling, som å måpe over noe psykopaten har utført, seksuelle tilnærmelser, “dyrking”)

-Admiring words (beundrende ytringer, “du er best i verden”, “ingen gjør dette bedre enn deg”)

-Angry gesture (sinte handlinger, slamre med døren, kaste en gjenstand i veggen i raseri, vise psykopaten fingeren)

-Angry words (sinte ord, “jeg hater deg”, “hvordan kan du gjøre dette” ropt ut i frustrasjon, “du er slem”)

-Tearful gesture (sørgmodig handling, som trist ansiktsuttrykk, gråt, synlig nedtrykkethet)

-Tearful words (sørgmodige ord, å fortelle psykopaten hvor lei han/hun har gjort oss, “jeg kan ikke leve uten deg”)

Nå ønsker jeg at leseren skal studere denne listen, og noen interessante ting vil åpenbare seg. Jeg vil trekke frem det faktum at mye av det som vi som ofre la mest vekt på – å gjøre kjærlige handlinger for psykopaten, som å lage mat eller andre praktiske tjenester, eller kjærtegne ham/henne fysisk, står ganske langt nede på listen. Det betyr at handlingene som vi trodde var viktige, ikke var det. Mange av oss har brukt mye tid på å fundere over hvordan psykopaten kunne forlate oss så lett “når vi gjorde så mye”, for oss var det snakk om dype kjærlighetserklæringer. Dette forklarer hvorfor vi oppfattet psykopaten som utakknemlig, og at vi ga og ga og ga uten noen proporsjonal respons; psykopaten fikk lite bensin ut av vår innsats. 

Vi kan også legge merke til at i listen rangeres ord gjennomgående høyere enn handlinger. Jeg tror dette henger sammen med psykopatens manglende emosjonelle og sosiale intelligens, at han/hun faktisk ikke forstår hvilke tanker og følelser som ligger bak en handling og at han/hun er avhengig av at ting sies direkte eller at intensjonen er meget tydelig. Således vil en kjærlig handling måtte akkompagneres av kjærlige ord for at psykopaten skal forstå den fulle betydningen av den kjærlige handlingen. Noen mennesker vil heller vise sin kjærlighet i handling enn i ord. Noen synes det er ukomfortabelt å ytre kjærlige ord direkte. Det betyr ikke at de ikke er elskende mennesker. Det betyr bare at de foretrekker å vise sin kjærlighet fremfor å ytre den. Slike mennesker vil være fullt kompatible med normale mennesker som forstår hva som ligger bak handlingene. Men for en psykopat vil de altså ha mindre verdi og jeg kan forestille meg at de av oss som foretrekker slike kommunikasjonsmåter hurtig endte opp som overgangsobjekter istedetfor langtidsobjekter.  

Den siste og viktigste faktoren jeg vil påpeke i Tudor`s liste er det faktum at mer enn noe annet, så er det vår lidelse og smerte som forsyner psykopaten best. Det vil bety at til syvende og sist så vil psykopaten søke å fremkalle sorg og smerte i oss, det vil stadig dukke opp krangler ut av det blå, han/hun vil bryte avtaler, skuffe oss, svike oss og forlate oss for så å komme tilbake, igjen og igjen og igjen. Våre desperate og tårevåte henvendelser i perioden hvor psykopaten er borte gir mest bensin av alt. Idealiseringsfasen eller hva Tudor kaller “the golden days” kommer aldri tilbake fordi psykopaten får mer bensin av å såre oss enn av å glede oss, sågar mer enn av vår beundring. 

Jeg synes dere som sliter med håp (eller kanskje snarere med å bli kvitt håp) og fortsatt emosjonell tilknytning til psykopaten skal bruke denne listen for alt den er verdt. Det blir så tydelig at det aldri kan bli bra mellom dere. Psykopaten vil aldri plutselig våkne opp og innse at det er deg han/hun elsker. Det er din smerte som er attraktiv. Hvis han/hun kommer tilbake så er det for å fremprovosere din smerte og sorg på nytt, fordi det gir så potent bensin. Det sier seg selv at dette ikke er en ettertraktet tilværelse for noen. Vi kan ikke bruke år av våre verdifulle liv på å få en slik person til å forandre seg, elske oss eller se ting fra vårt ståsted, for det kommer aldri til å skje. 

Jeg har i mine år beskjeftiget med dette temaet, aldri hørt en historie hvor det løser seg mellom et offer og en psykopat og de lever lykkelig til deres dagers ende. Jeg har derimot hørt mange historier om hvordan psykopaten og offeret har en svingdørsrelasjon og det alltid ender med tårer og tenners gnissel. Jeg ber innstendig leserne om å slukke håpet og bryte det emosjonelle båndet. Ikke gi psykopaten den enorme tilfredsstillelse han/hun får av å vite at du savner ham/henne og ikke har det bra uten ham/henne. Han/hun har ingen medfølelse med deg. De får bare et enormt påfyll av bensin av din lidelse som listen viser. Du trenger ikke engang å fortelle dem det, hvis de vet at du lider (awareness) så gir det dem litt bensin;

“We know, from repeated applications of these manipulative techniques that you will be thinking about us and this awareness of us creates a form of delivery of fuel.” 

“We still harvest fuel when we know something we do will cause a person to be angry, upset or admiring even though we do not see their reaction. Just the knowledge alone is sufficient to provide us with a boost of fuel.” (fra “Fuel”)

Derfor, NK med dem, NK med deres flygende aper, og bruk alle dine krefter på å bygge opp ditt liv uten dem. 

16 kommentarer
    1. Hei. Min P trener på samme treningssenter som meg. Har hatt NK i over 1 1/2 år, blokkert han overalt osv. Det var jeg som avsluttet relasjonen fordi jeg merket at noe ikke stemte allerede etter en uke. Men jeg sprakk selvsagt etter noen uker, jeg ble møtt med taushet. Meldinger og telefonsamtaler ble ignorert. Fikk tak i han tilslutt etter sånn 2/3 mnd etter at jeg sendte en laaang melding og beklagde for at jeg fjernet han fra livet mitt på en så fæl måte(slettet han bare overalt). Ble faktisk ignorert igjen, tok sånn 3 uker før jeg endelig fikk tak i han på tlf. Fikk dessverre ikke noe annet enn en forvirrerende ordsalat fra han. Etter dette så innså jeg at han måtte ut av livet mitt for godt, så jeg blokkerte han overalt. Nå nesten 16 mnd senere så trener vi på samme senter. Jeg er virkelig over han, fordi jeg bryr meg ikke om at han er det. Det vekker ingen vonde følelser. Men burde jeg si hei for å være voksen, og vise at jeg ikke bryr meg om alt han har gjort og at jeg har det helt fint uten han. Eller burde jeg bare fortsette å ignorere han?
      Vil forresten legge til at jeg selvsagt ble helt fra meg første gang jeg så han, gråt faktisk… Dette var for 4/5 mnd siden. Føler at jeg har klart å bearbeide meg gjennom det vonde, og at jeg rett og slett ikle bryr meg om han lenger. Er jo selvfølgelig litt rart å tenke tilbake på det vi hadde sammen osv, at en som betydde sååå mye og vekket sååå mange følelser hos meg engang ikke gjør det lenger, men er ikke slik at jeg blir helt fra meg når jeg får øye på han. Vi begge har klart å unngå å få øyekontakt, pleier å late som at jeg ikke har sett han. To ganger har han stått sånn 1 cm unna meg, men jeg har klart å unngå øyekontakt. Føler at han vil at jeg skal se han og ta kontakt, liksom at jeg skal vise at jeg fortsatt bryr meg. Den ene gangen løp jeg på mølla, plutselig syklet han rett foran meg når det var en del andre sykler lenger bak. Men jeg reagerte ikke igjen

    2. anonym: jeg skal starte med å være litt streng med deg, du har ikke dedikert deg til NK. Du trener fortsatt villig på samme treningssenter som ham. Du skriver at du er over ham, men du er fortsatt opptatt av om du skal si hei eller ikke, hvordan han reagerer osv. Du har kanskje sluttet å gråte, men du deltar fortsatt i denne skadelige dansen som foregår mellom en psykopat og et (tidligere) offer.

      Du gjør selvfølgelig som du vil, men hvis du vil heles så er det kun NK som gjelder, og da bytter du treningssenter. Du kan heller ikke forvente hjelp og råd fra andre, før du er villig til å vise at du tar heling på alvor.

      For å svare på noe av det du spør om, så tipper jeg at han bevisst plasserer seg innenfor din radius. Dvs står foran deg, sykler på sykkelen ved siden av osv. Jeg tipper også at han ønsker at du skal si hei. Psykopaten hater å bli ignorert, det er noe inne i dem som kortslutter når du ikke anerkjenner deres tilstedeværelse. Jeg husker at min psykopat nærmest ropte hallo – helt malplassert og så alle i rommet hørte det – hvis jeg ikke anerkjente at han var der.

      Utifra dagens tekst så kan du lese at han likevel får næring av din tilstedeværelse selv om du forblir taus. I hans hode foregår en spennende lek. Mitt råd til deg er å ikke gjøre det til din lek, la ham leke uten deg. Tren et annet sted.

      Takk for din kommentar 🙂

    3. Jeg lurer litt på hvorfor psykopaten min reagerte med sinne og avsky mot meg når jeg på slutten av forholdet var et nervevrak som nesten lå på gulvet og gråt. Han ble sint på meg fordi jeg lot meg såre av alt det stygge han sa til meg, virket det som.
      Mener du at det var en maske og at han egentlig var superfornøyd med tilstanden min? Jeg forstår jo hva du sier, men reaksjonen hans på en skjelvende, gråtende meg virket så ekte.

    4. t: ja kjære deg. Det er ufattelig vondt å møte en slik mangel på medfølelse og empati fra den du elsker.

      Men der fikk du nettopp oppleve to kjerneelementer i psykopati – mangel på medfølelse og empati, i fullt dagslys. Psykopaten har ikke et nøytralt forhold til disse egenskapene, psykopaten forakter dem. De ser normale menneskers sårbarhet som svakt og foraktfullt, og det bidrar til deres grandiose selvbilde at de oppfatter mangelen på slike sårbare egenskaper som en fordel.

      Da du lå skjelvende og gråtende på gulvet, så var det en blanding av misunnelse og forakt for dine sårbarheter psykopaten viste deg. Og ja, det var ekte. Det var psykopaten som lot masken falle fullstendig og viste deg hva som befinner seg bak.

      Samtidig ga du ham masse narsissistisk forsyning. Å oppleve at de kan knekke en person fullstendig gir psykopaten ypperlig drivstoff, og de kan leve på dette i…….. fem minutter!
      Ja, der satt jeg det litt på spissen, det var bare for å poengtere at psykopaten er avhengig av å sanke bensin hele tiden. De kan ikke leve lenge på noe.

      t – det er fryktelig at du skulle oppleve å bli behandlet slik. Gå videre vel vitende om at hva du så var ekte, og jeg håper det kan gi deg et langt dytt bort fra psykopaten og i retning heling og at du aldri aldri aldri vil la ham eller noen annen psykopat få degradere deg på samme vis igjen.

      Lykke til 🙂

    5. Interessant lesning.
      Min psykopat hadde et stort repertoar av psykisk mishandling, men det var sjalusifabrikeringen som til slutt gjorde at jeg totalt bukket under og ble helt vrak.
      Da hadde han jobbet iherdig med å bryte meg ned en stund.
      Jeg, som aldri har vært særlig sjalu av meg – han måtte jobbe hardt for å få meg til å bryte sammen – var omsider blitt paranoid, kvernende og sjalu. P ble rasende og oppgitt på meg over alle gangene jeg tok opp den fabrikerte flørten hans med kvinne X, samtidig som det virket som han liksom … levde i det, ikke nøt det, men på en måte lot seg fylle opp av det. Han fikk muligheten til å bebreide meg, fremprovosere reaksjoner og drive meg til vanvidd.
      Plutselig en dag dumpet han meg under en “krangel” forårsaket av denne frem-og-tilbake-sjalusifabrikeringen. Det kom som lyn fra klar himmel og jeg ble desperat, sjokkert og nesten vill av sorg. Han kuttet meg helt ut, svarte ikke på henvendelser, la ut bildehint på facebook osv. Og han gikk rett ut, fikk jeg vite senere, for å ligge med kvinne X han hadde fabrikert hele sjalusien rundt for å kunne kalle meg paranoid, som for å komplettere det hele. Men her skjedde det noe uventet: han hadde feilberegnet kvinne X’ tiltrekning av ham. Da han gjorde sitt fremstøt på den aktuelle festen, var hun uinteressert fordi hun rett og slett var svært forelsket i en annen mann uten av P visste om det, og dermed ville hun være “tro” mot sin forelskelse og ikke ligge med P. Jeg har en teori om at kvinne X var sett ut av P som et nytt offer – kan det være noe i det? – men at denne uforutsette avvisningen gjorde at han la om planene. Han gikk med på å møte meg på kafé. Han fortalte meg ALT om sine (forsøk på) seksuelle utsvevelser med kvinne X og “tvang” meg liksom til å akseptere det, og jeg var desperat nok til å gå med på det og til og med akseptere at det stort sett var min skyld. Han bestemte også at vi skulle bli sammen igjen. Jeg var så lettet at jeg svevde, samtidig var det ingen glede i meg, bare resolutthet – dette var noe jeg bare måtte.
      Det var aldeles grusomt å sitte der og høre ham fortelle rett frem og uten skam om sitt forsøk på å ligge med kvinne X. Jeg har tenkt på det som ren sadisme fra hans side, men innser at svaret kanskje er dypere, altså at min helt synlige lidelse rett foran hans øyne var en viktig forsyning. Samtidig la han ikke skjul på, som T beskriver over, at han foraktet min svakhet, desperasjon og gråt.
      Vi ble sammen igjen, men han hadde på en måte fått en anspenthet over seg. Han virket utrygg, snakket i et lysere og mer stresset toneleie enn før, flakket med blikket, fremsto som nervøs, vi hadde aldri øyekontakt lenger. Jeg lurer på om han kanskje iherdig la planer for tiden videre, vurderte hvorvidt han skulle “beholde” meg eller ei, og kanskje var litt vippet av pinnen fordi planen hans med å gjøre kvinne X til et nytt offer hadde blitt forkludret. Og kanskje snappet han opp at jeg var i ferd med å “avsløre” ham, for det var jo det som skjedde. Den siste månedens hendelser plantet et frø i meg som spirte frem til en innsikt i at dette var dypt skadelig, og bare tre uker etter gjenforeningen forlot jeg ham og innførte NK. Men jeg glemmer aldri da vi satt der ved kafébordet og snakket og han “la kortene på bordet” om sitt fremstøt og forsøk på å få kvinne X til sengs, og måten han så på meg. Et slags helt nøytralt, likegyldig blikk samtidig som han dirret rundt munnen i forakt over alle reaksjonene han kunne lese av ansiktet mitt – sjokk, sorg, fortvilelse og et patetisk håp. Han hadde klart å gjøre meg sjalu og desperat, klart å gjøre tanken på hans utroskap med henne til min største skrekk, og spilte på det for alt det var verdt – og jeg fremsto selv som paranoid, kontrollerende og sjalu. Det er fortsatt vondt å tenke på hva han fikk meg til bli, et slags ingenting.

    6. Karla: det er ren ondskap, hva du forteller. Alt jeg kan si er at ja, dette er hva de gjør. Dette er psykopati. Forstyrrelsen gjør dem til grusomme menneskelignende vesener.

      Jeg tror din teori om at planen hans gikk i vasken virker fullstendig troverdig. Jeg tror han gikk tilbake til deg fordi han var avhengig av forsyning. Din “gamle, utbrukte” forsyning var bedre enn ingenting.

      Jeg synes din kommentar er flott skrevet og meget bra resonnert. Jeg håper mange leser den, da enda flere brikker faller på plass dess flere gode historier fra virkeligheten man leser.

      Takk for ditt bidrag 🙂

    7. Kommentar til Karla sin kommentar. Jeg hadde en ganske lik opplevelse med sjalusifabrikering og et plutselig brudd. Forskjellen er at hans kvinneX var interesert i ham og de ble et par. Etter bruddet kom jeg over denne bloggen og jeg har forstått hvem han er, men likevel ikke fullt ut. Jeg er usikker på om han er psykopat eller narssisist. Det er ikke så viktig om han er det ene eller det andre, men likevel godt med forståelse. Jeg leste en annen plass at dette som Karla beskriver, og jeg opplevde, er et typisk narssisistisk brudd. Et plutselig brudd og et nytt objekt samme dag. Slik jeg forsto det, har en fullblods psykopat ikke det samme behov for et nytt objekt, mens en narssisist ikke kan være alene et sekund og har større behov for forsyning. Derfor måtte Karlas narssisist? gå tilbake til Karla siden han ikke kunne stå alene uten et objekt???

    8. Anonym: det er riktig at en psykopat klarer seg alene mye bedre enn narsissisten.

      En psykopat er på mange måter en tryggere person enn en narsissist. Jeg kan fortelle deg at jeg har opplevd begge, og psykopaten er mye behageligere å være i samme rom med. Psykopaten er så trygg på sin suverenitet at det ofte ligger en slags ro over dem, som narsissisten ikke har. Men hvis psykopaten virkelig bestemmer seg for å slå seg vrang, så er han/hun meget farlig.

      Jeg forstår at folk er nysgjerrige på forskjellen, jeg var det selv. Men jeg pleier å si at forskjellen er hårfin og at det ikke er her fokuset hos et offer som sliter med å forstå bør ligge. Det er vanskelig nok å komme til den konklusjonen at partneren er antisosial og at man må fjerne seg. Å i tillegg skulle skille mellom psykopati og malign narsissisme (som knapt er forskjellige) synes jeg blir feil bruk av energi. Den energien blir best brukt på rehabilitering. Bare mitt råd.

      Takk for kommentar 🙂

    9. Det ligger et klipp på YouTube, der Tudor blir intervjuet (Knowing a Narcissist An Interview with HG Tudor on Facebook Live). Det var en kombinasjon av intervjuerens famlende spørsmål og Tudors kalkulerende, selvsikre stemme som gjorde at jeg rett og slett ikke orket å høre det ferdig. Jeg er heller ikke sikker på om Tudor bare fremstiller seg som P, eller om dette er en original kilde, men kontrasten mellom et “vanlig menneskets” måte å tenke på og hans svar gir meg et stort ubehag. Jeg kjenner også igjen tankegangen, stemmeleiet og det jeg oppfatter som arroganse. Jeg ønsker ikke å skjønne hvordan disse menneskene fungerer. En måte å se det på er at det er OK (for meg) å vite hvordan, men jeg trenger ikke vite noe mer om hvorfor. Hvorfor har en bit av tilgivelse i seg som jeg ikke vil “ta i”.
      Denne helgen er det ett år siden jeg sist snakket med min P. Jeg burde ha sprettet en flaske sjampanje og gratulert meg selv med å bli kvitt han, men i stedet er det mye grums som flyter til overflaten. At han for første gang benytter sjansen til å poste et kjæreste bilde av seg selv og sitt nye offer på sosiale medier er et perfekt tidspunkt. Jeg er også skyldig i å ikke holde alle deler av NK og det plager meg at jeg fortsatt lar meg bruke. Men, den stemmen og det blikket… Første gangen jeg opplevde det slo det en klar tanke inn i mitt forvirrede hode, som sa: Dette er han! Nå ser du han slik han egentlig er!

    10. Rebekka: jeg skjønner veldig godt at det er ubehagelig å lytte til en annen psykopat/narsissist. Det kan gi vonde flashbacks til den personlige opplevelsen med våre “egne” psykopater. Det blir også så grøssende tydelig for oss hva/hvem vi har hatt med å gjøre.

      Jeg hadde det lenge også slik. I dag har jeg kommet såpass langt i helingen at jeg ikke føler det samme ubehaget av å lytte til Tudor eller Vaknin eller andre psykopater. Jeg har tvert i mot gavn av det.

      Tudor har over hundre vlogs på youtube hvor man kan høre ham men ikke se ham. Jeg visste likevel ikke om dette intervjuet hvor man kan se ham (?) og takker deg for tipset 🙂

      Ang. datoer, markeringer etc. Psykopaten har en evne til å få oss til å huske hvert eneste samvær, hver eneste utflukt, telefonsamtale, chat, brudd, gjenforeninger, og alt sammen med datoer. Er det ikke utrolig? Det sier litt om hvilket hypnotisk grep de har på oss. Jeg husker også årsdagen for siste kontakt med P. Jeg lå passiv i sengen hele formiddagen, fullstendig i transe og satt ut av tanker om relasjonen med denne mannen. Jeg lå der helt til en venn rev meg ut av sengen. Så du har min fulle forståelse for hvor vanskelige slike datoer er.

      Takk for din kommentar 🙂

    11. Den store P/N i livet mitt elsket å drive med sjalusifabrikkering.Ikke visste jeg at det var et begrep den gangen. I alle fall var det med jevne mellomrom en eller annen dame som plutselig ble gjenstand for hans voldsomme interesse, utilslørt rett foran mine øyne.Jeg ble like tatt på sengen hver gang. Det kunne være åpenbart attraktive damer og sånne som jeg ikke syntes det var noe spesielt ved.
      Nå når jeg har lært mer om P/N ser jeg at det må ha vært rene julaften for narsissistisk påfyll: Å få meg på bånn av fortvilelse samtidig som han fikk super respons fra en annen (for det fikk han ofte).
      Tenkte den gangen (han ville aldri virkelig gå fra meg) at han gjorde det for å få en bekreftelse på sin egen attraktivitet. Nå tenker jeg at min fortvilelse også var en gevinst i tilleg til responsen fra den andre damen. Han var en flott mann.
      Jeg så på det som en menneskelig svakhet den gangen, nå ser jeg på det som en del av hele P/N mønsteret. Lenge siden – og veldig glad for å slippe mer! Bortkastet tid og sorger!

    12. kiki: Ja. Sjalusifabrikkering gir dem så mange gevinster. Underholdning, forsyning de luxe og sekundærgevinster i form av sex og materielle goder.

      Hva kan vi si. Det er ondskap. Det er en forstyrrelse, men ingen annen forstyrrelse nyter å skade andre slik psykopaten gjør.

      Takk for din kommentar 🙂

    13. Enig.Det er ondskap. Hva ellers skal man kalle kald likegyldighet ovenfor andres følelser.Jeg har noen ganger følt sterk fortvilelse ovenfor damer han har lurt. Også selv om det har gått ut over meg.Har tenkt at han har bedradd oss begge.
      En gang opplevde jeg å sitte på en student reunion og få en dame ved siden av meg kaklende om sin store kjærlighets opplevelse med min mann (hun visste ikke at han var det) på et tidspunkt da vårt første barn var ett år. Dette skjedde etter at jeg hadde gått fra ham. men likevel… Tror jeg hev inn på litt den kvelden, ja. Out of words…

    14. Håper du kan skrive et innlegg om “når psykopaten begynner å kjede seg”. For det er vel nettopp det de gjør? Det er vel derfor de begynner å underholde seg selv med bla. sjalusifabrikkering?
      Jeg husker at jeg synes det var så rart at psykopaten ikke hadde forsøkt å skjule sine spor på pc´en men bare lot ting stå klart å tydelig så jeg kunne oppdage det. Samtidig som han sa at jeg bare kunne gå inn på pc`en hans, for han hadde ingenting å skjule.

    15. t: behov for stimulering/lett for å kjede seg er et psykopatisk diagnostisk kriterie og det har jeg skrevet om, jeg tenker det har vært ca april 2016 🙂

    16. Må bare si at det er veldig oppklarende og lærerikt å lese innleggene dine 🙂
      Har brukt 3 år og ihvertfall 4 brudd på å komme meg ut av et forhold som totalt har vart i 61//2 år og nesten tok helt knekken på meg…. Jeg flyttet fra ham for 3 år siden, syk og nedbrutt og har brukt veldig lang tid på å finne igjen meg selv og på å forstå hva som egentlig har skjedd. Har sørget meg i senk og tilgitt og håpet og gått tilbake for å ende opp med å gå igjen og igjen….. Helt til nå for et par uker siden. Nå føles det som om jeg har våknet opp av en transe, føler ingen kjærlighetssorg, bare en slags nummenhet og tomhet. Har ikke savn, ikke sorg, ikke håp, ikke ønsker og kjenner endelig i hele meg at jeg vil ikke ha ham!! Har lest masse om narsissisten og empaten og om gasslighting!!!
      Og det du skriver her om “fuel” gir meg enda mer svar og gir virkelig mening når jeg tenker tilbake på alle tårene og all sorgen (som han tydeligvis har dyrket). Til å begynne med var det enkelt for ham å skjule seg bak meg, men det tok jeg gradvis fra ham og ble selvsagt ettertrykkelig straffet for det mange ganger. Nå synes jeg bare synd på ham fordi han er et fattig menneske og kanskje enda mer synd i den neste han griper tak i og bryter ned 🙁 Jeg har heldigvis flyttet lengre unna i ny leilighet og han vet ikke hvor jeg bor.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg