Løgn blir ofte trukket frem som psykopatens største varemerke. Om psykopaten hører vi ofte at “du vet han/hun lyver, for de åpner munnen”, eller “psykopaten lyver selv når sannheten er et bedre alternativ”. Patologisk lyving er Dr. Robert Hare`s psykopatkriterie nummer fire.
Om psykopaten lyver så mye som litteraturen påstår vil jeg bestride litt lenger ned i denne teksten. Men noe som er ubestridelig er at psykopaten lever i en slags fantasiverden, og benytter seg av flere måter å lyve på enn direkte usanne utsagn.
“Han (psykopaten) bruker løgn og lureri mot andre fordi han kan oppnå fordeler i forhold til andre gjerne i form av penger og makt. Personen kan bli så vant til å lyve og lure at det går helt automatisk uten noen ettertanke. I en del tilfeller dreier det seg også om å vise overlegenhet i forhold til andre som er så dumme og godtroende at de lar seg lure. Løgn og lureri gir altså en følelse av å være smartere enn andre som er så dumme og mindreverdige at de ikke gjennomskuer det som foregår.” (fra “Sjarmør og tyrann” av Alv Dahl og Aud Dalsegg)
Mange ofre opplevde at relasjonens startkabel bestod av en stor løgn, det såkalte “pity ploy” hvor psykopaten fortalte en tårevåt historie om en vanskelig oppvekst eller en gal ekskjæreste. “Pity ploy”, eller “sympatifisking”, har flere funksjoner. 1) Psykopaten starter fra første dag å programmere offeret til å være mer føyelig enn den “gale ekskjæresten som mishandlet ham/henne”. Dette forbereder det nye offeret til høyere toleranse for dårlig oppførsel. 2) Psykopaten vil se om offeret sluker løgnhistorien. Dette er en del av psykopatens kartlegging av det nye offeret, for å finne ut om han/hun egner seg som partner. “Å egne seg” i psykopatisk målestokk vil si å være godtroende, givende, tilgivende, føyelig og trofast – nær sagt uansett hva psykopaten spyr ut av mishandling. 3) Psykopaten ønsker umiddelbart og effektivt å knytte offeret til seg i et “psykopatisk bånd” ved å spille på sympati. Når offeret får sympati for psykopaten så vil det bli vanskeligere å forlate ham/henne senere i relasjonen, selv om mishandlingen blir åpenbar for de fleste.
Løgn blir raskt en naturlig del av hverdagen for ofre i relasjon med psykopater. Psykopaten bruker løgnen som en viktig del av manipulasjon, til å oppnå goder, dekke over krumspring og unngå ubehagelige konfrontasjoner. Psykopaten kan lyve om alt, bare for moro skyld, og uten grunn. Han/hun kan fortelle at han/hun besøkte sin besteforelder, når han/hun egentlig besøkte sin tante. Varen kostet fire hundre kroner, ikke to hundre. Den ble kjøpt på “Jack & Jones” og ikke Cubus. For normale mennesker er slike ting trivielle, psykopaten lyver om dem likevel. Senere oppdager du kanskje kvitteringen, som er fra Cubus og viser en sum på to hundre kroner. Hvis du konfronterer psykopaten med dette, så kan du oppleve ymse reaksjoner. Alle med det formål å vri og vrenge på sannheten, slik at du til slutt faktisk tror at varen ble kjøpt på Jack & Jones, selv om kvitteringen viser at den ble kjøpt på Cubus. Kanskje du til og med ender med å bli overbevist om at det er din skyld at kassaapparatet på Jack & Jones skriver ut kvitteringer fra Cubus! Og mens vi likevel er inne på temaet, visste du at grønt er blått? Yup, det er det, og du har trodd feil hele livet.
Du skulle ønske du aldri tok opp kvitteringen.
Den største løgnen av alle er selve nerven i relasjonen, når psykopaten forteller at han/hun elsker offeret. Et menneske som kan lyve om noe så personlig og bekreftende, kan lyve om hva som helst. Psykopatens livspartner er ikke unntatt psykopatens syn på andre mennesker som mindreverdig. Tvert i mot, i de fleste tilfeller så blir psykopatens forakt for hele menneskeheten plassert på partneren alene. Dette fordi psykopaten må beholde en normalitetsmaske overfor resten av sine omgivelser. Psykopaten ser forøvrig gjerne at flere deltar i mishandlingen av primærpartneren, han/hun vil ikke tre støttende til for å forsvare partneren hvis utenforstående devaluerer ham/henne. Psykopaten oppfordrer sågar andre til å angripe og kritisere partneren da dette bekrefter psykopatens betraktning av partneren som mindreverdig. Psykopaten vil dessuten oppleve tilfredsstillelse av å se partneren sluke stadig villere løgnhistorier.
Tåkelegging (gaslighting) er en av psykopatens mange måter å lyve på. Løgn er like mye hva psykopaten ikke forteller, som hva han/hun faktisk sier. Når psykopaten tåkelegger, for eksempel ved å påstå at du har sagt eller gjort noe som du aldri har sagt eller gjort, så er dette patologisk lyving. Det samme gjelder når psykopaten unnlater å gi deg viktig informasjon. Psykopaten venter kanskje med å fortelle at han/hun har bestilt flybilletter til syden, til siste kvelden før dere skal reise. Psykopaten har tilbakeholdt denne opplysningen i ukesvis. Ved å vente med å fortelle deg om sydenturen til kvelden før, så får psykopaten storartet underholdning av å se deg kaste deg rundt for å pakke nødvendige ting og ordne alt det praktiske omkring for eksempel fravær fra jobb og hundevakt. Tannlegetimen må kanselleres. Vennen som har lånt det dyre kameraet ditt må plutselig levere det tilbake på timen. Passet ditt er ikke lenger gyldig og nødpass må utstedes på flyplassen. Hvis du skulle finne på å si et ord om stresset du opplever, så får du høre at du er utakknemlig og at psykopaten ikke vil glede deg med overraskelser igjen. Derfor tier du om ubehaget.
Psykopaten lever i en fantasiverden. I hans/hennes hode utspiller det seg en film. Et manuskript skal følges. Psykopaten forteller deg ikke om manuskriptet, men forventer likevel at du skal spille din rolle slik det står skrevet i hans/hennes hode. Å ikke fortelle deg om hvilke forventninger psykopaten har til deg, er også en form for løgn. Før eller siden vil du selvfølgelig spille din rolle “galt”, siden du ikke vet hva som forventes av deg. Du vil da oppleve at psykopaten blir såret, skuffet og rasende.
At psykopaten lever i en fantasiverden må likevel ikke tolkes som at psykopaten hallusinerer eller er virkelighetsfjern. Det er ikke tilfelle. Psykopaten vet forskjell på rett og galt, og kan skille sannhet fra løgn. Likevel klarer han/hun ikke å la være med å lyve. Psykopaten har løyet fra barnsben av, og opplever å få flere goder av å lyve, enn av å fortelle sannheten. Ærlighet er ingen dyd for psykopaten, fordi den i hans/hennes øyne gavner andre mer enn ham/henne selv. Den eneste dyden for psykopaten er selvtjenende. Hvis psykopaten forteller sanne opplysninger om seg selv, så vil det i psykopatens øyne gi andre et overtak og makt over ham/henne. Psykopaten kan ikke tillate dette, for alt er en konkurranse. Psykopaten bruker som kjent all informasjon om andre, mot dem, og han/hun er overbevist om at alle andre tenker likedan. Det vil derfor ramme psykopaten selv, hvis han/hun er ærlig og oppriktig. Løgn faller seg derfor helt naturlig, rett og slett for å overleve.
Fordi løgnen har fulgt psykopaten hele livet og faller seg så naturlig for ham/henne, så er det så vanskelig å avsløre den. Psykopaten viser ikke normale tegn på forlegenhet, uro, rødming eller flakking med blikket når han/hun lyver. Derfor kan psykopaten med overbevisning fortelle oss at månen er en ost, slik at vi begynner å tvile på alt vi tidligere har hørt om månen (og for den saks skyld, om ost).
Er det slik at løgn er et overhøyet psykopatisk kriterie? Mange vil mene det. På samme vis påstår noen at psykopaten er “notorisk utro”, og at andre kriterier er underordnet løgn og/eller utroskap. Selv om det er riktig at mange psykopater lyver og er utro, så tror jeg det er skadelig å fremheve enkelte kriterier på denne måten. Alle psykopater vil ikke oppfylle alle kriterier. Å påstå at alle psykopater er utro, kan også medføre at normale personer som er utro, stemples som psykopatiske. Det er derfor helhetsbildet som er viktig, og det er sammensatt av mange kriterier som bare de som står nærmest psykopaten kan fange opp. Andre trekk enn løgn kan være mer dominerende hos mange psykopater.
Jeg husker at psykopaten som katapulterte meg til å skrive denne bloggen, løy svært sjelden. Det meste som kom ut av hans munn kunne jeg stole på. Det var alt han unnlot å fortelle meg, som gjorde meg usikker. Men direkte løgn? Jeg er sikker på at i hverdagen så løy jeg oftere enn han gjorde.
Men selvfølgelig løy han til slutt, i den store avslutningsscenen. Hans siste bedrag var en eneste stor løgn. Han løy fordi han visste han bedro meg, og forsøkte å legge skylden over på andre. Som en ekte psykopat så tok han intet ansvar for egne handlinger.
Jeg husker også et annet tilfelle, hvor manipulasjon og løgn ble tvinnet sammen på mesterlig psykopatisk vis. Uten å si det direkte, så ymtet han frempå at han hadde lite penger. I dagligvarebutikken en dag så ringte han sin far og fikk ham til å overføre penger til sin egen konto, fordi “han manglet penger der og da”. Han sørget for at jeg overhørte samtalen. Jeg tilbød meg å betale for hans varer, men det var uhørt for ham. Løgnen i dette tilfelle var ikke at faren overførte penger, men at psykopaten manglet penger. Han fikk med andre ord faren til å gi ham penger selv om det ikke var nødvendig, kun for å manipulere meg.
Slik injiserte han i meg en oppfattelse av at han hadde et stramt budsjett, uten å direkte tigge penger. Tvert imot, han betakket mitt tilbud om å gi ham penger der og da. Han bevarte sin verdighet. Og det som da skjedde mellom oss kan du som leser kanskje forestille deg. Ganske riktig, fremover betalte jeg ofte langt mer enn hva som var min rettmessige andel av utgiftene fordi jeg ikke ville stille ham i en forlegen posisjon. I dette eksemplet ser vi også hvordan løgnen arbeidet sammen med et annet psykopatisk kriterie som vi skal snakke om senere; parasittær livvstil.
La oss bruke et lite øyeblikk på å analysere situasjonen jeg nettopp beskrev, opp mot normal oppførsel. Hva ville det normale i en lignende situasjon vært? Hvorfor var ikke psykopatens oppførsel i butikken normal? Hvordan var den psykopatisk? Hvorfor hadde jeg en subtil opplevelse av at noe skurret? Det er fordi en normal person ville hatt kontroll og oversikt over sine finanser på forhånd. Alle kan av og til ha lite penger på konto når det nærmer seg lønningsdag, men da ringer vi kontofonen innen vi går inn i butikken. Vi utsetter oss ikke for en potensiell pinlig situasjon når vi allerede har fylt handlekurven, to minutter før vi skal legge varene på kassabåndet, og spesielt ikke sammen med en annen person som vi er iferd med å bli kjent med. Hvis vi mot alle forhåndsregler likevel oppdager at vi har lite penger, så tar vi den telefonsamtalen til far i skjul. Vi lar ikke andre ta del i den, da vi ville oppleve det som flaut.
Psykopaten blir ikke flau eller forlegen. Han/hun utfører handlinger normale mennesker opplever som grenseoverskridende, med største selvsikkerhet.
Hva psykopaten klarer, er å legge lokk på vår magefølelse, slik at den blir så subtil at den koker bort. Vi opplever til slutt det unormale som normalt. Vi reagerer ikke lenger på psykopatens opptreden med forbauselse.
Øvelsen jeg vil leseren skal gjøre denne gang, handler om nettopp dette. Vi kan kalle den “hva ville vært normalt”-øvelsen. Tenk gjennom et par situasjoner med din psykopat, hvor du synes noe skurret. Skriv ned situasjonen slik den foregikk. Skriv deretter ned hva som i dine øyne ville være normal opptreden i den samme situasjonen. Slik oppøver du din sans for det normale, din intuisjon og din trygghet i å stole på den. Når du får situasjonene ned på papir, så ser du tydeligere hvor mye din psykopats oppførsel faktisk avviker fra det normale.
Ok, jeg vil avslutte denne teksten med to eksempler på psykopatisk patologisk lyving, begge hentet fra boken “Sjarmør og tyrann”.
“Evelyn fortalte ofte historier som var fullstendig forvrengt ut fra hvordan de faktisk hadde hendt. Dette skjedde både i selskapslivet når hun skulle være underholdende, og når hun angrep Einar. Hun kunne også lyve om ting som var lette å kontrollere. Hun fortalte for eksempel Einar at hun hadde ringt hans arbeidsgiver og fått opplyst at de helst så at han tok ferie siden han virket så sliten. Dette var slett ikke sant, men hun trengte fri fordi hun ville reise utenlands en tur. Da hun og Einar møttes i barnefordelingsstrid i rettssalen kom hun med alvorlige og usanne beskyldninger om Einar. Dette ble avslørt, men Evelyn snakket det bort som om hun hadde misforstått.”
“I starten på sin karriere hadde Tore stjålet forskningsdata fra kolleger for å få flere publikasjoner. Etter at han et par ganger hadde publisert dem som sine egne og fått påtale for dette, ble han mer raffinert. Han overlot dataene til forskere han kjente ved utenlandske institutter innen samme fagfelt. Til gjengjeld gjorde de Tore til medforfatter på arbeider som han ikke hadde vært med på fra deres institutt.”
Neste gang skal vi se nærmere på en litt annerledes løgnteknikk, kalt “psykopatisk ordsalat”.
God søndag.
Dette var nesten befriende å lese om.Etter jeg leste dette idag formiddag,har tankene kvernet og mer og mer har dukket opp,av løgner jeg hadde fortrengt på de tre årene vi var sammen.
Jeg husker så godt da vi først traff hverandre.Han gav inntrykk av å ha så masse gode venner og ikke minst jentevenner(de fikk jeg beskjed om å ikke tenke noe særlig på,de var kun venner)
Han kunne sende SMS fra fester han var på,fortelle historier fra ting,med kompiser som var navngitt.Etterhvert husker jeg at jeg stusset,for jeg fikk aldri møte noen av de,og det var aldri noen spor av disse tingene(bilder ol)på Facebook eller sosiale medier.Etterhvert forstod jeg at de aldri fantes.Ingen av de sendte mld eller ringte noe heller,da vi var sammen.
Historien han fortalte om siste eks som var utro og gal,var heller ikke sann.
“jeg kan ikke møte deg idag,for jeg skal ut med…..”
Noe av det første som skjedde hvor jeg avslørte han,på løgn,var at han avlyste en tur vi hadde planlagt.Dagstur til Sverige.Han kunne ikke,for søsteren trengte hjelp med noe.
Det svarte jeg at jeg forstod og var greit.Så,ett par dager etter,drar vi på middag hos bestekompisen min.Min P har en ny snusboks i lommen,med svensk tenkst ,og med seg import øl.(jeg visste han var tom for dette,før planlagt Sverige tur ble avlyst.)
Jeg ser på han og spør hvor i all verden dette kom ifra?
-Nei,altså han og søsteren hadde vært i Sverige på Onsdag.Svarte han,som om at det var helt normalt.Den husker jeg var så vond.
En annen gang kunne han ikke komme til meg,fordi søsteren ventet et nytt kjøleskap,han måtte hjelpe.Tre mnd etterpå flyttet søsteren,og han snakket om at hun trengte nye hvitevarer,spesielt kjøleskap,for det var 5 år gammelt nå?Jeg bare så på han og sa-så rart da,for trodde hun fikk nytt for bare noen mnd siden?
Eller alle de tusen gangene han ikke kunne bli med meg på familie ting,fordi han måtte lese fag(selvom eksamen var laaaangt frem i tid)og plutselig hadde han sjekket inn ett sted i byen,eller gjordt noe annet…Listen er så ufattelig lang,med alle hans løgner.Jeg får helt vondt av det.
Heldigvis for meg så sa jeg ifra etterhvert,han fikk ikke lenger gjøre som han ville.Men hele tiden vår sammen som kjærester,er en løgn har jeg skjønt.Uff,dette ble langt…men var fint å få rablet ned noe av historien.
Takk for ett fantastisk innlegg!
Jeg beklager, fikk latterkick og kan ikke annet enn å le av hele greien. Før var jeg trist og sint, nå bare rister jeg på hodet og ler av hele greien..for noen folk.
Blått er grønt!
😉
Løgn: jeg elsker deg
Hva han tenkte: dette er noe jeg må si, for dette er hva andre sier.
Hva han burde ha sagt: jeg vet ikke hva kjærlighet er, dersom du ønsker dette bør du finne deg en annen
Løgn: jeg har mange jentevenner
Hva han tenkte: alle damene ønsker å være med meg. Alle smiler når de snakker med meg. Jeg kan få dem hvis jeg vil.
Hva han burde ha sagt: jeg har egentlig ikke så mange jentevenner
Løgn: det er alltid noen jenter som er forelsket i meg. (Det kan ikke jeg noe for og det må du bare akseptere.)
Hva han tenkte: jeg er den mest attraktive mannen i mils omkrets. Det er greit at damen vet dette og at hun må anstrenge seg for at jeg skal gidde å beholde henne.
Hva han burde ha sagt: dersom jeg oppdager at noen er interessert i meg, så avviser jeg dem høflig
Løgn: ex-damen var helt elendig på å vaske klær.
Hva han tenkte: jeg kan få denne damen til å vaske klærne mine og hun vil gjøre det med glede.
Hva han burde ha sagt: jeg synes det er litt vanskelig å få gjort alt jeg skal når jeg har ungene. Kan du hjelpe meg litt, så kan jeg bidra når jeg er hos deg?
Løgn: jeg har så store planer med huset. Jeg skal gjøre sånn og sånn og få det fineste huset i området, nesten uten å bruke penger på det.
Hva han tenkte: jeg er så utrolig flink til å fikse ting og jeg er best på alt jeg begynner på!
Hva han burde ha sagt: jeg har egentlig ikke økonomi til å gjøre noe med huset nå, men jeg drømmer om en gang å kunne gjøre sånn og sånn.
Løgn: jeg har så lyst på deg når jeg kommer hjem fra jobb.
Hva han tenkte: hahah… hvis jeg sier dette kommer hun til å gjøre seg klar og vente på meg. Egentlig gidder jeg ikke når jeg kommer hjem. Jeg skal bare se hvor jeg har henne. og så skal jeg avvise henne en stund fremover for å se hvor desperat hun blir.
Hva han burde ha sagt: Ingen ting.
Løgn: du skal få igjen pengene dine. Jeg skal bare gjennomføre noen prosjekter først slik at jeg får inn ekstra penger.
Hva han tenkte: Jeg skal gjennomføre disse prosjektene og pengene kommer til å strømme inn og alle kommer til å beundre mitt håndverk og min evne til å få inn penger. Hun kommer selvfølgelig aldri til å få igjen pengene sine, de har jeg fortjent fordi jeg gidder å være sammen med henne.
Hva han burde ha sagt: Han burde hatt bedre kontroll over sin egen økonomi og spart til ting han ønsket.
Løgn: barnas mor henter ungene om en halvtimes tid.
Hva han tenkte: jeg kan i hvert fall si at moren henter ungene, slik at jeg kan få henne til å passe ungene hele arbeidsdagen.
Hva han burde ha sagt: barnehagen er stengt i dag, jeg har ingen andre som kan passe dem. Kan du gjøre meg en tjeneste? Dersom det ikke passer for deg, skal jeg selvfølgelig ta meg fri fra jobb.
Jeg kunne ha skrevet hele kvelden….
?..Og jeg kan fortsætte, fra personen over her. En tydelig og enkel opstilling, over alle bedrag!
– Løgn: Jeg vil giftes med hende. Hvad P tænkte: Det gør man vidst, når man har kendt hinanden så længe og hun tror så, at vi har en fremtidsplan sammen, ha ha. De bliver så bløde om hjertet, når jeg frier. Jeg har friet til et utal af kvinder og den virker hver gang! Hvad jeg fik indtryk af: Han elsker mig. Et bryllup er bekræftelsen, på vores kærlighed.
– Løgn: Jeg vil gerne hjælpe alle dine venner. Hvad P tænkte: Så kan jeg få en masse bekræftelse og vennerne synes jeg er fantastisk uselvisk! (De ved bare ikke det er næring til min narcissistiske forsyning) Hvad jeg fik indtryk af: P hjælper selvfølgelig mine venner, da de er en del af mig.
– Løgn: Jeg lægger flotte blomster i dit hus, når du ikke er hjemme, for at overraske dig. Hvad P tænkte: Så kan jeg bruge det som undskyldning og så har jeg huset for mig selv og kan snage i hendes PC og tjekke op på, hvad hun foretager sig. Hun er så dum, at hun ikke har lavet kode på hendes computer. Hvad jeg fik indtryk af: Sikke en sød og romantisk tanke, at glæde mig til, når jeg kommer hjem.
– Løgn: Jeg hjælper dig selvfølgelig med din tidskrævende hobby. Hvad P tænkte: Jeg får da opmærksomhed, som en meget sød kæreste. Men jeg vil selv være go til den hobby og jeg kan lure en masse trick af, ved at se hvordan hun gør, ha ha. Jeg fik indtryk af: Hvor dejligt at han også interesserer sig for min hobby, lige meget om det ikke er hans interesse.
– Løgn: Jeg bombarderer dig med tekstmeldinger på sms, fordi jeg ikke kan lade være. Hvad P tænkte: Jeg skal holde hende varm på mig og for alt i verden, have opmærksomhed igen. Hvad jeg fik indtryk af: Hold da op, han er glad for mig!
– Løgn: Jeg kan lide at tilfredsstille dig intimt. Hvad P tænkte: Jeg suger til mig, af hendes nydelsesfulde suk (af mine bedrifter!) – til min narcissistiske forsyning. Hvad jeg fik indtryk af: Vi har noget helt særligt SAMMEN.
– Løgn: Jeg har mange veninder. De er som søstre for mig. Jeg snakker bedre med dem, end med mænd (da jeg er så følsom) Hvad P tænkte: Nu bliver hun holdt vågen, for min bekendtskaber er alle smukke og enlige, ha ha. Hvad jeg fik indtryk af: Han er typen, til mere dybe snakke, dejligt.
– Og jeg kunne blive ved i en uendelig lang strøm, til jeg brækker mig/spyr.
Løgn: jeg blir gjerne med på tur i helgen. Jeg trenger ikke å vite hva vi skal. Hva han tenkte: Hun foreslo å planlegge. Dette blir gratis tur til meg. Jeg kommer ikke til å gidde å gjøre noe av det hun har planlagt. Jeg skal bare være full hele helgen.
Løgn: Vi skal på ferie til noen familiemedlemmer. De kommer med glede til å passe barna mine slik at vi får masse kjærestetid. Hva han tenkte: hun vil være med på ferie med meg og mine barn fordi hun vil ikke være uten meg et sekund og jeg er så fantastisk. Jeg kan ikke risikere at hun ikke blir med, for da har jeg ikke kontroll over henne. Jeg kan få henne til å betale for alt i tillegg til å holde styr på ungene slik at jeg kan gjøre som jeg vil. Dersom ikke hun betaler og er med ungene, så gjør mine familiemedlemmer det. Jeg må si at de skal ta seg av ungene slik at hun tror at dette blir ferie for henne.
Løgn/sannhet: hun damen som var på besøk hele dagen i går er forelsket i meg. Du trenger ikke å bekymre deg. Hva han tenkte: denne nye damen er på gli. Hu er svakere og mer klengete enn henne jeg har nå. Jeg må bare gi henne litt mer oppmerksomhet, så kan jeg bytte ut den kjedelige og alt for selvstendige damen jeg har nå. Helt fint at hun er sjalu i mellomtiden for det er så gøy å se på.
Løgn: Jeg ble mobbet som barn. Jeg hadde det så grusomt at jeg måtte bytte skole flere ganger. Hva han tenkte: Jeg må si at jeg ble mobbet, det skaper sympati. Hun kommer ikke til å treffe mine tidligere klassekamerater som kommer til å fortelle henne sannheten om at det var jeg som terroriserte alle rundt meg som barn.
Løgn: en drøss med kjærlighetsmeldinger og bilder hver dag. Hva han tenkte: jeg sender disse meldingene, da tror hun at jeg er glad i henne. Jeg er jo så utrolig fin på alle disse bildene jeg tar av meg selv. Hun vil svare på disse og jeg får kontroll på hva hun gjør på og hvem hun er sammen med hele tiden. Hun vil kommentere hvor fin jeg er, for det er jeg jo.
Løgn: vil du komme og spise romantisk middag med meg i kveld? Hva han tenkte: Jeg kjeder meg og hun må være hos meg slik at hun ikke finner på noe med noen andre. Jeg drikker litt øl før hun kommer og gidder ikke å lage noe mat. Jeg kan bare si at jeg var for sliten til å lage mat. Hun kan lage seg en skive.
Det forundrer meg hvor mange av løgnene som går igjen i eksemplene som blogger kommer med og i kommentarene under.
Jeg kjenner igjen dette med jentevenner og egentlig venner generelt. NN snakket mye om venner, men jeg møtte egentlig bare en eller to. Han hadde flere hundre venner på Face Book, men få likes på innleggene sine. Barndommen var en sår historie med mobbing og overgrep. Mange av historiene fra barndommen av og i voksenlivet gikk igjen, som hakk i plata. Det var forunderlig hvordan for eksempel familien hans ikke likte han, eller hvordan ekskjærester hadde behandlet han, alle historiene var forskjellige, men uten logikk. Jeg skjønte etter hvert at de var uten logikk, fordi han bare fortalte deler av historien. Han satt på alle svarene, men det hindret han ikke i å bruke mye tid på tankespinn sammen med meg, rundt hva som foregikk i hodene på disse menneskene, som hadde oppført seg så merkelig.
En av kardinal-løgnene han serverte meg, var at han ikke hadde barn. En løgn som jo ville bli avslørt før eller siden uansett. Jeg kom aldri over det sviket (først og fremst ovenfor barna) og den dag i dag skjønner jeg ikke at jeg ikke gikk. Hvem lyver om at de ikke har barn? Her tror jeg at jeg var et planlagt korttidsoffer, som ble ?oppgradert? til langtidsoffer. Var jeg villig til å svelge den løgnen, ville det ikke være grenser for hva jeg ville finne meg i. Sant? (Et lite innspill til deg som kommenterte om psykopatens forhold til egne barn og om det er ekte kjærlighet der)
Vi var sjelevenner og han hadde aldri møtt noen som meg. Jeg har i ettertid skjønt at det negative jeg fikk høre om eksene hans, var tilpasset det jeg ønsket å høre og kjenner at jeg skammer meg over dette. Nå får jeg nok min egen utgave av sverting, tilpasset hans nye kjæreste.
I det store og i det hele var der mange fantastiske historier rundt han og jeg måtte spørre meg til slutt, hvem andre jeg kjente som havnet i slike situasjoner og hvor logisk det var at de kunne være sanne. Det må to mennesker til for å få en løgn til å fungere. Den som serverer den og den som er villig til å ta i mot den. Nærmet vi oss temaet uærlighet kjente jeg at forholdet ville rakne og siden jeg jo ikke for sikkert visste at han var uærlig, holdt jeg tankene mine tilbake. Instinktivt visste han når han skulle sende små hint om at dette forholdet kanskje ikke ville fungere, slik at jeg ville gi meg og søke tilbake til tryggheten jeg trodde han representerte.
Løgnene og svikene ble tilpasset mine kjernesår. Forklaringene ble skjulte angrep på meg og mitt følelsesliv på en måte som jeg burde bli skikkelig forbanna for nå, men jeg er ikke der ennå. Jeg har skrevet ned de forskjellige personlighetene jeg møtte og kort oppsummert er tallet syv. Der eksisterer nok mange flere, men felles for dem alle, bortsett fra en, er at de er roller, karakterer uten substans eller genuinitet. Unntaket, er den sorte, avvisende, kalde og følelsestomme karakteren, som nok er den opprinnelige. Den han lever med hver dag og må legge seg med hver natt.
Ella, takk for latterkicket ditt! Klarer vi å riste på hodet og le av disse personene, så får vi det bra. Godt å kunne le av hvor gærne de er.
Del 1.
Jeg hadde en uro. Ikke den type uro som får en til å løpe en tur, men den type uro som sitter i alle kroppens fibre. Den som får beina til å dirre og hodet til å nærmest eksplodere. Jeg hadde behov for å mestre, være god i noe, bli bedre, bety noe for andre i jobben min. Kanskje jeg ville få anerkjennelse da? Kanskje noen ville fortelle meg at jeg var god?
Jeg ville ha litt flere venner, helst de kuleste vennene. Jeg ville aldri være alene, jeg følte meg ensom selv i selskap med andre. Jeg ønsket å være perfekt, slik som andre var. Kanskje jeg ville føle meg akseptert da? Kanskje jeg ville føle tilhørighet da? Men jeg klarte ikke vise noen hvem jeg var. Torde ikke å fortelle noen om mine feil. Jeg visste ikke hva ekte vennskap var.
Jeg ønsket en bedre kjæreste, en som så meg, en slik som andre hadde. Jeg ville ha en som var stolt av meg. En jeg kunne snakke med alt om. En jeg ønsket å være alene med. En jeg gledet meg sammen med. Kanskje jeg ville føle meg elsket da? Hvordan kunne han være den jeg trengte når jeg ikke slapp ham inn og viste ham hvem jeg var? Hvordan kunne han elske meg når jeg ikke kunne elske meg selv? Hvordan kunne han være stolt av meg når jeg ikke kunne se hans gode sider og være stolt av dem?
Jeg ville se litt bedre ut, ha de kuleste klærne, oppføre meg litt bedre, aldri si nei, sette andres behov foran mine egne. Kanskje jeg ble likt da? Kanskje jeg ble noens prioritet? Hvordan kunne jeg bli det når jeg kun var en skygge? Hvordan kunne jeg bli det når jeg aldri viste at jeg trengte noen tilbake?
Det var alltid noe som manglet, men jeg visste ikke hva. Jeg hadde det godt, men likevel ikke.
Var det mulig å føle så sterkt? Jeg trodde disse følelsene hørte ungdomstiden til. Jeg måtte være den mest heldige personen i verden som fikk oppleve dette som voksen. Denne selvsikre og trygge mannen ville ha meg på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Så intenst. Rå rått. Fornuften forsvant, følelsene tok kontrollen. Han ville være med meg hele tiden. Fra første dag ville han ha meg inn i hans hverdag. Sammen med hans barn. Kunne jeg ikke flytte inn allerede etter en uke? Han ville holde hardt rundt meg i offentligheten. Han ville ta meg med på alt han skulle. Han ville vise meg frem. Jeg følte meg elsket. Jeg følte meg prioritert. Han var stolt av meg og viste det til hele verden.
Alt jeg gjorde var fantastisk. Han hadde aldri opplevd noen som meg. Hvordan kunne min ekskjæreste la meg gå? Jeg gjorde noe med ham som ingen andre hadde gjort tidligere. Han hadde aldri grått sammen med noen andre tidligere. Ingen hadde gjort så mye for at han skulle ha en så god hverdag tidligere. Ingen hadde vært så god for barna hans tidligere. Ingen hadde vært så godt likt av foreldrene hans tidligere. Han hadde aldri vært sjalu tidligere. Ingen hadde tidligere hjulpet ham i vanskelige økonomiske tider. Ingen hadde kjøpt så mange fine gaver til ham tidligere. Han ønsket å lære av meg. Jeg følte meg elsket, jeg følte meg sett, jeg følte meg som verdens beste kjæreste. Det gav meg en bedre følelse å være med ham enn de som var mine venner og familie. Jeg trengte ham mer enn noen andre. Trengte jeg egentlig venner og familie lenger? Følelsene hadde kontrollen.
Del 2
Jeg er egentlig ikke så opptatt av nærhet, sa han en dag. Jeg har egentlig ikke så lyst på deg lenger. Jeg var ikke så fin på håret for tiden. Hvorfor pyntet jeg meg når jeg skulle på jobb? «Lene» har utrolig fin kropp. «Lise» trenger meg. Hun har ingen andre som kan hjelpe henne stakkars. Jeg ville vært sammen med «Lotte» dersom ikke jeg var sammen med deg. Jeg hadde sex med «Luna» dagen før jeg traff deg. Hvorfor er du så opphengt i mat? Jeg tror du har lagt på deg siden vi ble sammen. Magen din er snart som en muffins over buksen. Jeg tror ikke vi går i det selskapet, det er mye kjekkere når vi er alene. Skal du virkelig gå på den sommerfesten når ikke jeg er invitert? Tenk hvor ensom jeg er da. Jeg har da aldri lovet at jeg skal hjelpe deg. Hvorfor bruker på penger på slikt, når jeg har så lite penger. Du må bare akseptere at jeg en idiot i fylla. Jeg har aldri kranglet med de andre jeg har vært sammen med, du er så vanskelig. Stakkars ham. Han er sliten for tiden. Han har mye ansvar på jobben. Kanskje det begynner å gå opp for ham at jeg ikke er så perfekt som han har trodd? Jeg må bare bite tennene sammen og være en ekstra god kjæreste.
Jeg sto der utenfor huset hans. De personlige tingene mine var plassert der utenfor fint i en haug. Jeg var for perfekt, sa han. Han trengte en som hadde flere feil, sa han. En som ikke var så smart, sa han. Vi har ingenting mer å snakke om, sa han og forsvant. Gjennom stuevinduet hans kunne jeg se den nye damen hans. Jeg hørte både hans og hennes unger. Hjertet mitt banket hardt og fort, det kjentes som om hodet skulle eksplodere. Pusten satt fast i halsen. Hvordan kunne jeg bli så fullstendig erstattet på kun to korte uker. Ungene jeg var blitt så glad i. Uten et ord var jeg borte fra livene deres. Hva tenker de om det? Jeg er nok den som ikke orket dem lenger. De tror jo selv at de er så krevende.
Jeg var i sjokk. Verden falt sammen. Jeg fant denne bloggen og jeg fant en venn. Mitt livs største og viktigste hendelser. Prate, lese, fortelle, være åpen, skrive. Prate, lese, fortelle, være åpen, skrive. Min redning.
Jeg er en annen person. Jeg forstår verden på en annen måte. Jeg kan se mennesker på en annen måte. Det er ikke bare meg og mine problemer og lengsler i denne verden lenger. Jeg har en indre ro. Jeg liker å være alene. Jeg liker å være sammen med andre. Jeg liker å vandre alene gatelangs mens jeg hører på musikk. Jeg liker å gå sammen med andre. Jeg har et noen utrolig gode venner som vet alt om meg. Hvor kom disse fantastiske, empatiske, aksepterende og lyttende menneskene fra? De kom gjennom meg selv. De ler sammen med meg av mine feil. Jeg ler sammen med dem av deres feil. Jeg er åpen, andre åpner seg. Jeg er nær, andre er nær. Jeg har aldri vært så nær andre mennesker som jeg er nå. Jeg trenger ikke å ha mange venner. Jeg har nok med de nære jeg har, men ønsker gjerne flere velkommen dersom de dukker opp på veien. Jeg føler meg akseptert, inkludert og opplever tilhørighet. Men dette kommer av min endring, ikke noen utenfra.
Jeg trenger ikke å være den beste i jobben min lenger. Jeg er god nok som jeg er. Jeg vet jeg er dyktig. Ingen trenger å fortelle meg det og jeg bryr meg ikke om hvem som vet det. Dette kommer av min endring, ikke de jeg jobber med.
Jeg trenger ingen kjæreste for å ha det godt. Dersom jeg får en kjæreste igjen, trenger han ikke å være perfekt. Jeg er ikke redd for å være åpen lenger. Kanskje han da vil tørre å være åpen. Kanskje det betyr at jeg en gang vil oppleve en kjærlighet og nærhet som jeg aldri har opplevd før. Håp. Jeg vet at jeg ikke er klar, men kanskje en dag blir jeg klar til å slippe noen inn?
Jeg trenger ikke å se best ut. Jeg vet jeg er bra nok. Jeg vil heller trene fordi det føles godt etterpå. Jeg trenger ikke de kuleste klærne, jeg vil heller bruke pengene på opplevelser sammen med andre. Jeg vil alltid være hyggelig mot andre, men nå kommer faktisk mine behov først. Noen ganger føles det godt å si nei. Alle har ikke likt at jeg har endret meg, det går helt fint for meg at de ikke liker denne endringen.
Jeg har det godt, jeg er på vei til å begynne å elske meg selv og begynner å bli hel. Jeg er ikke bekymret for fremtiden. En million takk til denne bloggen som tilfeldigvis dukket opp like etter bruddet og som jeg har brukt som et verktøy til å begynne å bli den personen jeg alltid har lengtet etter å være.
Jeg blir nesten satt ut av alle likheter mellom det ofrene forteller til dette innlegget.Jeg kjenner meg igjen i absolutt ALT…Akkurat som en ny bekreftelse på at min P virkelig er en psykopat,for innimellom kommer det jo snikende små tanker om at kanskje det er jeg som er gal?Selvom jeg vet godt at jeg ikke er det,og at jeg vet godt min P er en psykopat.
Allikevel er det godt med bekreftelser,som dette.
Til “jeg vet ikke hvor ellers jeg skal skrive min historie,1 og 2”
Jeg fikk tårer i øynene av å lese din historie.Litt fordi jeg kjenner igjen tankene dine,følelsene dine,og kjente igjen opplevelsene du beskrev.Det kunne vært meg som skrev den.Det gjorde noe med meg å lese den.
Også fordi jeg beundrer din styrke.
Det er så rart å sitte her å lese andres historier,og kjenne seg igjen så voldsomt.
Lykke til.
Jeg må komme med en kommentar til om grensesetting. Når man krever plass i sitt eget liv og bygger opp grenser som tidligere ikke har vært der, er det svært sannsynlig at man må kjempe ved flere fronter. De familiemedlemmene og vennene man har som ikke er grenseoverskridende og er respektfulle vil heie på deg og støtte deg fordi de er glade i deg på en sunn måte, selv om det koster dem en bit av relasjonen. De andre, og ofte er der flere, vil kjempe med nebb og klør for å beholde sin kilde til narsissistisk forsyning. Tar du skrittet tilbake (ut av følelsene) og observerer hva som skjer, er det interessant. Det kan være godt å betrakte slike relasjoner med en kjølig distanse når man klarer det, da får man med seg hva som virkelig foregår.
Å tilgi løgnen… for det var det hele forholdet var… en stor løgn…
Gi slipp og sette seg fri, for vår egen del. Inspo-tekst: http://www.relasjonssenteret.no/2016/08/02/let-it-go/
Det er godt at vi evner å se det absurde og nærmest komiske i psykopatens løgnaktige figur. Kanskje ler vi litt oppgitt av oss selv også? At vi en gang har vært så tilgjengelig for manipulasjon, så søkende etter bekreftelse og så naivt forelskede i en skruppelløs bedrager bak en tiltalende fasade. Felles for oss er at vi ser alt i etterkant, i klokskapens klare lys. Vi har dratt masken av monsteret og avslørt hvilken ynkelig taper som befinner seg på innsiden, og vi humrer for oss selv fordi vi vet at psykopatens fremtid som upålitelig bedrager er forseglet, for psykopaten endrer seg aldri. De er dømt til å gjenta sine feil. Det er vi som endrer og utvikler oss. Det er vi som går haltende og sårede gjennom bearbeidelse, med klokskap som resultat. Etter hvert blir også de kaotiske følelsene vi har slitt med erstattet av en mer selvsikker ro. Men ennå er det mange som sliter med å forstå hva det egentlig er de har stått i, og jeg håper at vi som skriver kommentarer tenker på at ikke alle har kommet like langt. Derfor gjelder det å avdekke mest mulig av psykopatens skadelige adferd, og håpe at flest mulig leser og kjenner seg igjen. Som bloggforfatteren erfarte, så ble hun ført bak lyset ved at psykopaten tilbakeholdt informasjon. Alt psykopaten IKKE sa. Halvsannheter er nesten det samme, men man holder kortene litt åpne, akkurat nok til at andre ikke mistenker at det er noe galt. Min eks serverte opplysninger som innrømmet den betydningsløse eller ufarlige delen av det store bildet, men han holdt tilbake det mer ufordelaktige. Den delen av bildet som ville avsløre at han kun var en simpel drittsekk. Vi hadde feriert på hytta. Jeg hadde dratt hjem dagen i forveien fordi jeg hadde en avgjørende konsultasjon på sykehuset, jeg trengte få en god natts søvn. Han tilbød seg å hente meg når jeg var ferdig. Jeg var så glad han ville kjøre fra hytta om morgenen for å hente meg, for jeg gruet for utfallet av konsultasjonen. Jeg så han kom kjørende, nydusjet og med et stort smil. Det smilet gjorde godt, for legen hadde gitt meg dårlige nyheter. Allikevel la jeg raskt merke til plastkonvolutten som lå uåpnet på setet jeg satte meg i. En parkeringsbot. Han kunne tapetsere stuen med bøter bare fra det siste halvåret. Han innrømmet det. Du kjenner jo meg, lo han lett, jeg er helt håpløs! Han hadde faktisk tenkt at vakten kunne være i området, men så hadde han like fort gitt blaffen og latt det stå til. En bot er jo menneskelig! Det kunne like gjerne skjedd deg, sa han, og puttet boten inn i hanskerommet. Så langt kunne denne halvsannheten gått under radaren min og inn i historien som enda et bidrag til tabbekvoten han påsto å være i besittelse av. I dag er jeg sikker på at han ble tent av å kontrollere grenselandet mellom min åpenbare glede og min totale fornedrelse, og lykken var fullkommen dersom han mestret å lure meg uten å ty til åpenbar løgn. Men denne morgenen var jeg altfor våken. Jeg så at den uåpnede boten var datert samme morgen, bare et par timer i forveien. Hvordan var det mulig? Vi hadde jo sagt godt natt på telefonen sent kvelden før, da han var på hytta og jeg hjemme i sengen. Hvordan kunne han ha rukket å få parkeringsbot på vei fra hytta? Hva var det som hadde skjedd den natten eller morgenen, som var så viktig at han hadde «tillatt» en parkeringsbot? Han nappet til seg plastkonvolutten, som for å se tvilstilfellet med egne øyne. Deretter himlet han med øynene og mente at parkeringsvakten hadde skrevet feil dato. Dette var nemlig en gammel bot. Men, hvorfor har du ikke åpnet og betalt boten, hvis det skjedde for lenge siden? Igjen – “du kjenner jo meg!” Herifra og ut beveget min eks seg over i mer direkte løgn. Han ble sur, nesten forbannet for at jeg pirket i noe så uvesentlig som en dato, når han mest av alt ikke hadde fått sove i bekymring for meg og helsen min. Hodet mitt kokte. Parkeringsvakter lever av datoer og klokkeslett, de tar ikke feil. Han tapte ansikt, og på en måte tapte han det spillet han var innmari så god i. Ikke det at jeg tror han brydde seg nevneverdig om tapet av spillet i ettertid, når den ufordelaktige siden av sannheten avslørte at han virkelig var en skikkelig drittsekk. Men noe av gleden for psykopaten er å kjenne på hvor gode de er til å balansere hårfint på grensen av sannhet og løgn. De kan fremstå som barmhjertige samaritaner, samtidig som de er utro løgnere, fullstendig uten samvittighet.
Jeg kjente ikke psykopaten i mer enn 1 uke, men han pleide å lyve for å få sympati, om det gir mening. Dette var også den eneste formen for “løgn” han brukte. P pleide å alltid klage på kneet sitt, hvor vondt det var, og at P så vidt kunne gå: “Kneet mitt er helt herpa, klarer så vidt å gå”. Men P jobbet og trente som bare det, uansett hva. P pleide å begrunne dette med at P ville være best. Etter at jeg valgte å ende relasjonen, ble jeg jo fryst ut helt. Etter litt mas fikk jeg endelig tak i P, da var han tydeligvis plaget veldig mye med smerter i rygg og skuldre. Haha, var faktisk ikke klar over at alt dette var tull før jeg kom over dette innlegget her! Hvorfor gjorde P egentlig dette? Er dette for å få sympati?
Anonym: jeg tror nok mange vil kjenne seg igjen i at psykopaten påstår å ha et stort nettverk. Kanskje han/hun sågar har over tusen venner på facebook.
Likevel oppdager offeret etterhvert at ingen egentlig står psykopaten nær, og at han/hun i beste fall har et annet syn på hva et “vennskap” er enn hva som er normalt. Psykopaten ser på venner som noen som kan brukes i tilfelle han/hun kjeder seg. Psykopaten vil ofte ha mange som står parat til å finne på noe, som en bytur, trening eller kafetur. Psykopaten elsker å gi inntrykk av at han/hun er populær men dette er ikke annet enn sjalusifabrikkering. I virkeligheten bryr ikke psykopaten seg om venner.
Din historie med psykopaten og hans søster handler også om sjalusifabrikkering. Ved å gjøre seg utilgjengelig så håpet psykopaten å bli enda mer ettertraktet i dine øyne. I tillegg ønsket han at du skulle bli sjalu på hans søster, som “fikk ham” den dagen istedetfor deg.
Herlige mennesker, hva? 🙂
Takk for din kommentar 🙂
Ella: å le er bedre enn å gråte. Hvis du kan le så tar du ikke lenger psykopaten på alvor og da har han/hun mistet all makt.
Takk for ditt latterkick 🙂
Anonym21: så flott at du plukker opp tråden til “anonym”s flotte idè!
Denne leken trener oss virkelig til å se realiteten bak psykopatens manipulative krumspring. Selv om vi ikke kan gå inn i psykopatens hode så tror jeg mange av utsagnene her er virkelig spot on! Og selv om man ikke treffer blink på alle (det får vi jo aldri vite) så er det en kjempefin øvelse i å bekjempe forsvarsmekanismer som hindrer oss i å akseptere virkeligheten, såsom benektelse og “kjøpslåing”, samt nostalgi og kognitiv dissonans.
Som sagt, jeg oppfordrer alle som sliter til å prøve denne øvelsen 🙂
Anonym: flere fantastiske poenger.
Det er så vondt og vanskelig å fatte at personen vi elsket og som vi trodde elsket oss, hadde en ondskapsfull agenda for oss fra første dag.
Denne øvelsen hjelper oss i å erkjenne det vonde, slik at vi kan sørge på riktig måte, ikke over noe vi har tapt – men over noe vi aldri hadde.
Keep up the good work 🙂
Rebekka: “jeg har i ettertid skjønt at det negative jeg fikk høre om eksene hans, var tilpasset det jeg ønsket å høre og kjenner at jeg skammer meg over dette”.
Vi ønsket så sårt å være spesielle for psykopaten. Vi gulpet i oss alt han/hun sa eller gjorde som indikerte at vi var spesielle. Vi ble idealisert og klarte ikke å stå imot. Du ønsket ikke sladder eller å sverte eksene hans. Hvorfor skulle du det? Du kjente dem ikke.
Psykopater gjør oss oppmerksomme på eksene deres for at vi skal føle oss i konkurranse med dem. Først sverter de dem, for å idealisere oss og programmere oss til å oppføre oss bedre enn eksene. Senere så avslører de kanskje at de utveksler meldinger med eksen, eller sågar besøker eksen for å “hjelpe ham/henne med noe”. Vi synes det er rart at de har kontakt med ekser som de tidligere svertet så grundig, men vi ignorerer det røde flagget eller holder forvirringen for oss selv. Det psykopaten nå vil, er å sjalusifabrikkere oss med eksen. Psykopaten vil ha oss til å tro at fordi han/hun nå tilbringer tid med eksen som er “så gal” fremfor å være sammen med oss, så må det bety at vi er ENDA VERRE!
Det er manipulasjon fra ende til annen. Du har ingen grunn til å skamme deg. Faktisk så kan man enkelt argumentere for at ofre bør “fritas” for alle dumme ting som ble sagt eller gjort under relasjonen med eksen. Psykopaten drev oss til vanvidd. Ihvertfall må vi frita og tilgi oss selv.
Hei, jeg lurer på hva som er typiske tegn fra en person med antisosial personlighetsforstyrrelse etter man har gått fra han/henne. Jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min som jeg lenge har mistenkt som en med alvorlige forstyrrelser. Det som skjedde var at han ikke vil la meg gå, han gråter og er helt knust. Kommer med utallige unnskyldninger, og innrømmer at han har vært en dritt, og legger skylden på at hans oppførsel kommer fra familien eller andre ting. Og lover meg at alt skal bli så mye bedre… ramser opp ting han har gjort mot meg, som han angrer på. Men spørsmålet er da; burde jeg tro på det som blir sagt? Er dette normale tegn til en psykopat å være? Undrer på om tårene er ekte eller en maske.
Vet ikke hvor jeg ellers skal : tusen takk for en velformulert historie.
Din opplevelse av at du nå har det bedre med deg selv enn noen gang før, kjenner ihvertfall jeg meg igjen i. Man står seg selv nærmest, og mens mange man sålangt har hatt tillit til ikke er verdt den, så både kan man og må man ha tillit til seg selv.
Jeg liker også din beskrivelse av hva jeg kaller “konstanten” – menneskene som ikke tar så stor plass men som alltid er der. Deres stille nærvær er hva som er verdifullt, i motsetning til den antisosiales krevende og intense nærvær. Jeg vil oppfordre leserne til å identifisere hvem konstantene i livet deres er, og hver dag gi en av dem en liten oppmerksomhet. I motsetning til psykopaten, så fortjener de den.
Takk igjen for en meget fin tekst 🙂
Til Oda
Jeg skal ikke si at kjærsten(nå eksen om jeg forstod riktig)er en med psykopatiske trekk,det vet nok du best selv,og det er klart du er på denne bloggen for en grunn.Følg magefølelsen din!
Det jeg kan dele med deg,og håpe at det hjelper deg litt om ikke annet,er at ja det er normalt for en psykopat.
Min eks som er en psykopat,var også sånn.Den ene gangen jeg sa jeg ikke orket mer..da kom det jeg nå kaller “masken”
Fossefall av tårer kom på,og en tung barndomshistorie om mobbing,streng familie,utro ekskjæreste og alt var hans feil…han visste ikke om han kunne leve uten meg osv
Jeg gikk rett på.Jeg smeltet jo helt.han avsluttet med “Jeg har aldri sluppet en jente så langt inn,eller elsket en jente så høyt”
Å,som han nok lo inni seg,og tenkte at “haha.Nå har jeg deg.”
Jeg husker jeg fikk sympati og fikk vondt inni meg.Ikke rart han var som han var!Alt dette gjorde jo at jeg fant meg i så masse og holdt ut mye lenger…han dumpet meg flere ganger etter dette.Siste gangen,var det for godt.Nå er jeg glad han er borte.
Som du skjønner er det manipulering av værste sort…men,igjen,følg magefølelsen din!Høres ut som en maske.Når du forlater en P,er det jo ikke noe den har bestemt.Du får ikke forsvinne før de bestemmer det,og setter himmel og hav i bevegelse for å få deg til å bli.Ergo;de gjør hva som helst.Alt er ett spill for de uansett.
Anonym: jeg tror det har slått de fleste ofre før eller siden, at vi forteller bare forskjellige versjoner av samme historie. Mange påpeker at det virker som om psykopatene er laget på samlebånd.
Dette er jo på et vis riktig, akkurat som at symptomene på syfilis er nesten identiske fra person til person, så vil også en personlighetforstyrrelse påvirke de som er rammet likt.
Så fint at du finner bekreftelse i historiene. Jeg håper mange ofre får samme opplevelse som deg. Man skal nemlig være meget sterk og ha begge benene sementert på bakken for å forstå at det er psykopaten som er forstyrret og ikke du. Dette blir dobbelt så vanskelig når psykopaten forsøker å gi inntrykk av at det er du som er gal.
Det er så lett å tro dem, for de er så selvsikre! At de i tillegg pløyer seg videre i livet med ny kjæreste, ny bolig og ny jobb mangedobler vår følelse av å ha mislyktes. Og når vi føler oss små og mislykkede, så er det enda lettere å tro at vi er gale.
Slik er vi inne i en meget ond sirkel. Men alt kan reverseres 🙂
Takk også for at du er så flink til å støtte dine medlesere 🙂
Rebekka: dette er meget kloke ord. Dine nye grenser viser deg fort hvem som respekterer deg som menneske og hvem som ikke gjør det.
Å sette grenser handler ikke om å bli et ufordraglig monster, eller en ny psykopat. Det handler om å gjenkjenne, identifisere og trekke seg unna giftig påvirkning, å kunne si nei og bli respektert for ønsker og behov.
Et eksempel; du blir invitert på fest. Du er trøtt og føler deg ikke helt i form, men du bestemmer deg for å gå på festen men vil unngå alkohol. På festen opplever du at mange av de andre festdeltakerne ikke bryr seg om du drikker alkohol eller ei, de snakker normalt med deg uansett, også etter at de selv blir fulle. Noen spør hvorfor du ikke drikker. Du svarer at du er trøtt og ikke i form, hvorpå de svarer “ok” og lar det bli med det.
Men så har du de som insinuerer at du er “kjedelig” som ikke vil drikke. De forsøker å presse deg. Først ved å tilby seg å mikse favorittdrinken din. Når du høflig betakker dette, så begynner de å himle med øynene eller sågar si noe nedverdigende, som “er du gravid eller?”, eller “du vet at du er morsomst hvis du har litt innabords” (og med dette insinuerer at du IKKE er morsom når du er edru). Du står fast ved at du ikke vil drikke, men stemningen er for din del allerede ødelagt. Du kan likegodt gå hjem. Og de såkalte “vennene” som ikke klarte å overtale deg til å drikke alkohol? De ignorerer deg resten av kvelden.
Dette er et eksempel på et giftig forsøk på å bryte ned grensene dine. Disse menneskene respekterer deg ikke som menneske. Det pussige er, at relasjoner med en slik dynamikk kan ha pågått i flere år. Fordi vi har tillatt dem. Og giftige mennesker vil flokkes rundt deg hvis du lar deg dominere, kontrollere og manipuleres til å gjøre ting mot din vilje.
Disse menneskene har selvfølgelig aldri brutt seg om hvorvidt du drikker alkohol eller ei. De liker deg ikke uansett. De liker bare maktfølelsen de får av å få deg til å skifte mening om noe du i utgangspunktet hadde bestemt deg for. “Så enkelt!” sier de inni seg, ler og føler en real ego-boost.
Det er disse menneskene man med sunne grenser må begynne å luke ut av livet, og sørge for at ikke nye slipper til.
Dette kan være vanskelig hvis man har levd et langt liv uten sunne grenser. Og kanskje ikke vært klar over det. Men jeg kan love at det blir enklere og enklere med bevisst øvelse.
Lykke til, til alle som er i den prosessen 🙂
ANONYM: dette var en veldig fin tekst av Dora Thorhallsdottir som du linker til her. Alle som sliter med bitterhet, og som ikke klarer å slippe bedraget selv etter lang tid, kan ha nytte av å lese denne teksten. Jeg vil legge den ut på bloggens facebookside. Takk for tips 🙂
KARI: “Kanskje ler vi litt oppgitt av oss selv også? At vi en gang har vært så tilgjengelig for manipulasjon, så søkende etter bekreftelse og så naivt forelskede i en skruppelløs bedrager bak en tiltalende fasade.”
Jeg elsker disse ordene. Denne formuleringen. For denne tilstanden bør være målet for oss alle og når vi er der så VET vi at psykopaten er blitt et fjernt minne. En klovn, som ikke lenger har et emosjonelt grep på oss. Den dagen vi kan le av hele greia, da bør sjampanjekorken sprette. Når du merker at du nærmer deg, så legg den på kjøl 🙂
Og vi fortsetter å le fordi: “vi vet at psykopatens fremtid som upålitelig bedrager er forseglet, for psykopaten endrer seg aldri.”
Nettopp dette er så viktig å ta med seg, for i begynnelsen og en god stund fremover så opplever vi at det er omvendt! Det er vi som sitter fast, og psykopaten som går lynraskt videre. Det er så vanskelig å se sannheten når vi blir tilbakelagt i et slik vanvittig tempo.
Men sannheten er nettopp Karis kloke ord. Når psykopaten aldri stopper opp for å reflektere over ting som gikk skeis, så er han/hun dømt til å gjenta den samme feilen igjen og igjen. Psykopaten vil selvfølgelig ikke se det slik selv, for i egne øyne har han/hun ingen feil. Men det vil skje, og det betyr at det egentlig er psykopaten som står stille, og vil gjøre det resten av livet.
Vi? Vi står stille en stund. Inntil vi har reflektert nok. Da børster vi støvet av oss og reiser oss, for aldri å gjøre den samme feilen igjen. DET er å gå videre. Ikke å flytte fra det ene offeret til det neste, nærmest på dagen.
Så ikke bli blendet og misledet av psykopatens tempo og facebook show, hvor han/hun tilsynelatende har det så fantastisk med den nye partneren. Innvendig står psykopaten bom fast.
Takk for en fantastisk oppmuntrende kommentar 🙂
Anonym: dette synes jeg er en fantastisk “vri” på øvelsen jeg foreslår i teksten. Genialt faktisk. Også så mye innsikt du viser i hvert enkelt punkt. Jeg anbefaler alle leserne å gjøre en slik øvelse som du viser her. Tusen takk for god idè 🙂
Anonym: selv en ukes kjennskap med en psykopat kan sette varige spor. De som “bare” har hatt korte relasjoner med psykopaten, er ikke mindre berettiget til forståelse og støtte enn de som har hatt mange år med mishandling.
De med korte relasjoner bærer også en slags skam som de med lange relasjoner ikke har – de skammer seg over å ha blitt så voldsomt påvirket av en kort affære, og opplever at det forventes av dem at de skal “riste av seg” konsekvensene mye raskere.
Jeg vet ikke om det gjelder deg, det er bare ment som en generell observasjon.
Når psykopaten lyver for å få sympati så er det ganske enkelt for at du skal “dulle med” ham/henne, sikte alt ditt fokus på ham/henne, stille dine egne behov til side, og akseptere en høyere grad av manipulasjon og mishandling fordi du synes synd på psykopaten.
Det verste er jo at det virker. Man får lyst til å unnskylde psykopaten all hans/hennes overtramp, fordi en side av dem fremstår som så søt, uskyldig og hjelpeløs. En del av idealiseringen bestod i at de “tryglet” om din oppmerksomhet. Vi opplevde at de hadde et intenst behov for vår hjelp og støtte.
Dette vet vi jo i dag var rent spill fra psykopatens side. Men nettopp derfor er det så vanskelig å stille psykopaten i et dårlig indre lys. Det kan være meget vanskelig å riste av oss trangen til å unnskylde psykopaten. Så effektivt kan det altså være, når psykopaten spiller på vår sympati.
Oda: en psykopat er livredd for å miste sin “narsissistiske forsyning”, d.v.s. beundring og oppmerksomhet, noen å speile seg i og mishandle.
Hvis ikke psykopaten har alternativ forsyning, så vil han/hun spille et oscar verdig skuespill for å overbevise offeret om å bli værende i relasjonen. Psykopaten vet nøyaktig hva han/hun må si for å overbevise offeret. Ordene er riktige, men akk så falske. Psykopaten føler ingenting av hva han/hun sier. Det vil derfor ikke gå lang tid før både psykopat og offer faller tilbake i gammel mishandlings dynamikk. Ingenting forandrer seg etter et brudd med en psykopat.
Som “anonym” under her forteller deg, så er tårene og tryglingen ikke til å stole på. På en måte er de ekte, for psykopaten kan bli desperat av tanken på å miste sin forsyning. Det er imidlertid ikke ekte av de årsakene som offeret tror og håper.
At psykopaten kan ramse opp ting han har gjort mot deg, betyr ikke at han angrer og “ser lyset”. Det betyr bare at han har vært mishandlingen fullt bevisst, at den er kalkulert og at han derfor kan holde regnskap.
Mitt råd er å ikke la deg lokke tilbake i en slik relasjon, Jeg kan ikke stille diagnose på din eks. Men en person som får deg til å ende opp på blogger som denne, er en person du bør ekskludere fra livet ditt.
Lykke til 🙂
Oda, og anonym: Jeg tror vi kan fastslå med stor sikkerhet at gråt, anger og overbevisende løfter om bot og bedring, det er typiske reaksjoner hos psykopaten etter at de er blitt forlatt. Ingen forlater en psykopat! Enda mer typisk er det for en skjult (covert) narsissist, som gjerne tyr til medlidenhetssanking så og si hver gang han/hun ønsker å oppnå noe. De kan oppføre seg som små barn som nektes godteri, og alle våre fornuftige grunner til å forlate vedkommende blir blåst bort som følge av intensiteten i reaksjonene han/hun spiller ut. Man tror på en voksen som gråter, ikke sant? Snørr og tårer er virkningsfulle tegn på anger. Felles for en del ofre (meg selv inkludert) er at vi tilgir mange ganger innen vi klarer å sette ned foten og stå for avgjørelsen vi tok i utgangspunktet; Å innse psykopatens overgrep som førte til at du ikke ønsket å fortsette forholdet. Vi blir mest sannsynlig dumpet av psykopaten selv innen vi skjønner at tårene og løftene kun var et spill, og det skjer gjerne på en iskald, ubehagelig måte der dine følelser ikke betyr noe. Psykopaten har ingen medlidenhet! Offeret blir dumpet på en sjokkartet måte og etterlates i full forvirring til å akseptere det totalt uforståelige. Jeg kan godt se for meg at mange ofre oppsøker eksen/psykopaten i håp om å få svar på “hvorfor”. Kanskje oppsøker man i sjalusi den nye erobringen som psykopaten avbildes med på sosiale medier, i håp om å få denne til å forstå. Kanskje kontakter man venner, kollegaer og familie av psykopaten, og sånn sett understreker man sin egen ustabile tilstand. Poenget mitt er; Et sjokkartet brudd fører offeret ut i en håpløs jakt etter forståelse innenfor psykopatens omgivelser, og med det gir man psykopaten innsyn i følelsene dine. Du blir klovnen på sirkuset, og psykopaten har plass på første rekke. Psykopaten nyter nemlig sitt skadeverk. Innimellom kan han/hun ta deg tilbake ved å vise en falsk maske av sympati og savn, bare for å fortsette ufortrødent med overgrepene som i utgangspunktet forårsaket at du gjorde det slutt. Det er som en evig runddans, med en nedadgående spiral der psykopaten ikke gir seg før du ligger fullstendig knust på bakken. Gjerne seks fot under. Dette kan ta flere år, og jo større nytelse psykopaten oppnår av å se deg lide, jo flinkere blir vedkommende på av- og påkoblingsskuespill overfor deg. Iherdige psykopater kan sjonglere med mange ofre på en gang, og de benytter samme metode på alle sine ofre. Hvordan unngår man å havne i denne psykopatiske runddansen? Jeg tror det er vanskelig for “ulærde” å avsløre hvorvidt man står overfor en psykopat eller en normal, angrende person. Poenget må være å bli flinkere til å sette grenser for hva man selv tolererer og tilgir. Har han/hun vært utro, ja så er det over og ut. Har noen løyet for deg, så vil de gjøre det igjen. Ergo er det bort med vedkommende. Har du grunn til å betvile kjæresten, ja så er det mest sannsynlig ikke et tvilstilfelle men et eller flere overtramp som dysses ned. Ikke vær den som dysser ned! Stå opp for dine egne følelser, og ikke kjøpslå med angrende syndere. Sett grenser. Masser av lykke til! 🙂
Jeg har ofte gått og tenkt på hva som skjer hvis man gir psykopaten en sjanse til etter all overbevisende anger. Når da offeret sier; greit, jeg gir deg en ny sjanse, men jeg kommer til å gå for godt hvis du dummer deg ut igjen.
Tenker da psykopaten at han må skjerpe seg ordentlig for å ikke miste vedkommende fordi han virkelig vil bli til noe bedre. Eller vil det da forekomme idealisering på nytt, etterfulgt av devaluering da de vet at offeret er så spinnet rundt lillefingeren, at han ikke mister offeret uansett hva han gjør?
Håper dere forsto spørsmålet 🙂
Oda: “Jeg har ofte gått og tenkt på hva som skjer hvis man gir psykopaten en sjanse til etter all overbevisende anger.”
Mange har brent seg på dette. Det er lett å la seg lokke tilbake til psykopaten.Etter å ha blitt utestengt og ignorert, og lidd smertefullt under psykopatens taushetskur så føles det som en enorm befrielse når han/hun plutselig tar deg inn i varmen igjen.
Vi vet ikke hvorfor psykopaten plutselig strekker ut en hånd igjen, og vi våger ikke å spørre for vi er så redde for å vekke harme i ham/henne. Vi er bare glade for å få salve på såret etter å ha hatt det vondt så lenge.
Men vi oppdager snart at ingenting har forandret seg til det bedre. Snarere, tvert imot. Etter en kort re-idealiseringsfase, så opplever de fleste en devaluering og en forkasting som er enda verre enn den forrige.
Hvis du er den som forlot psykopaten, så kan det også ligge et hevnmotiv bak psykopatens re-etablering av kontakt. Han/hun vil gjenopprette din tillit, slik at du slapper av og igjen tror at alt er ok.Når alt ligger til rette for at du ikke fatter mistanke, så slår de til med enda større skade på deg. Det er nemlig viktig for psykopaten å “tilpasse avslutningen” til en avslutning som de selv kontrollerte, og ikke du.
Jeg har ennå til gode å høre noen få det bedre etter å ha gått tilbake til en psykopat.
Men dere som har gjort det – ikke skam dere – offeret returnerer til mishandleren i gjennomsnitt syv ganger inntil bruddet er endelig. Å returnere er derfor meget vanlig.
Det jeg vil fortelle dere, er at dere kan spare dere for seks returer og masse smerte, ved å ha kunnskap om dette på forhånd.
Lykke til, til Oda og alle andre 🙂
Til Oda
Ikke ta psykopaten tilbake.Erfaringsmessig endres nemlig ingenting.De kan “lure”deg til å faktisk tro det har bedret seg,eller at psykopaten har endret seg,ved å la ting være bra i ett par uker eller mnd,men så er alt tilbake som normalt.
Altså,du slår ikke meg!Jeg ble dumpet ufattelig mange ganger iløpet av vårt forhold,men jeg holdt ikke ut det som føltes som et blødende sår uten min P,at jeg tryglet han tilbake.
Tok han tilbake den ene gangen jeg dumpet han også,etter det ble det værre enn noensinne.
Det ble kortere mellom idealiseringen og dumpingen for hver gang.det gikk fortere og fortere,og tiden mellom bruddene ble kortere og kortere.Så mye smerte.
En psykopat kan ikke endre seg.Noensinne.For i dems verden: de har jo ikke gjordt noe galt.Går de fra deg er det din feil,forlater de deg er det din feil…oppfører de seg dårlig er det din feil.
Man skal være veldig sterk for å motstå alt en psykopat kan si og gjøre for å få deg tilbake,men tro meg;motstå!Du aner ikke hva mer du har i vente ved å ta en P tilbake.Bare enda mer smerte,søvnløse netter,brutte løfter og klump i magen.Ingen fortjener det!Så vær sterk.
Ta vare på deg selv 🙂
Min psykopat vil ha meg tilbake. ( dvs hvorfor han vil ha meg tilbake er kun for en ting 😉
Han sier det ikke er kun for en ting, denne samtalen har vi hatt mange ganger.
Løgn- ” Han er ikke over meg”
Vi må slutte å sende meldinger på facebook eller prøve på nytt sier han.
Jeg ringte han, han snudde samtalen til at jeg skulle ringe han dagen etter da han hadde tid. ( selv om det var avtalt at han skulle ringe )
jeg konfronterte ham med dette, han fikk det til og høres ut som om jeg skulle ringe, dessuten så skulle vi ikke diskutere dette for da kom vi ikke langt! Jeg lekte med hannes følelser og takket meg for og ha gitt ham falkst håp! ( jeg svarte han at det hadde jeg jo ikke gjort, vært åpen og ærlig hele veien ) ingen svar..
Så, jeg spurte om han kunne ringe meg i kveld, timene gikk- når kvelden kom fikk jeg en melding om at han hadde det vanskelig og om han kunne ringe i morgen, da han ville ha fokus på meg.
Dette kan høres uskyldig ut, men det er ikke det. Denne mannen sier selv han hungrer etter meg. ( Han vil ha en ting ) han sier vi må begynne på nytt-at jeg må komme til han 😉
men så er det dette over, og hele måten han opptrer på som er så nedvergende at jeg stiller ?????
Hvis ikke jeg svarer så og si med en gang når han vil ha kontakt så får jeg en melding:
Ja ja, du får bare kose deg alene!!!!
( det har ikke vært noe skriftlig kontakt før det, det er tatt rett ut av løse luften )
Jeg er på vei videre, men slik har jeg det nå.
Ella: “Dette kan høres uskyldig ut, men det er ikke det.”
Du har helt rett, det er ikke uskyldig. Psykopaten vil at du skal fokusere på de forventede henvendelsene. Holde deg hjemme om kvelden fordi dere hadde en avtale (som han/hun aldri hadde tenkt å holde). Ja, kort sagt sette hele livet ditt på vent for å vente på smuler fra psykopaten.
Det startet ikke slik. I starten holdt psykopaten hver eneste avtale. Dette ble gjort for å programmere oss til å tro at de er pålitelige, slik at når de begynner å leke med oss, så vil vi tro det er vår skyld når de plutselig ikke virker like ivrige. De får også verdifull narsissistisk forsyning når vi begynner å sende desperate meldinger, “kommer du ikke?”, “hadde ikke vi en avtale?”, “har jeg sagt eller gjort noe galt?”. Dette er pur sadisme fra psykopatens side.
Når du begynner å se et slikt mønster hos en person, selv om denne personen ellers virker sympatisk og hyggelig, så trekk deg ut av relasjonen umiddelbart. Det er mitt råd.
Takk for kommentar 🙂
Takk for svar.
Han skulle ringe i går, men hadde det vist så vanskelig at han skulle ringe i dag.
Svarte tilbake på melding at det ikke var noe stress.
Og det var det, føler meg ferdig. At jeg kunne la meg lure av slike ord som: jeg er ikke ferdig med deg osv.
Viktig og forstå ( og fortelle andre ) at nei, det er ikke uskyldig, det er psykisk mishandling.
Har problemer med og forstå hvordan mennesker kan bli slik. Hvorfor si ting de ikke mener, og når du stiller spørsmål om det så får du til svar at det er du som har feil.
Livet må gå videre, takk for informasjon og svar. Venter spent på nye blogginnlegg når den tid kommer.
Hei😊 Jeg er så glad for at jeg kom over denne blogger her. Eksen min og jeg slo opp i november i fjor etter å ha vært sammen i 1 år, det ble et jævlig langt år forsåvidt. Jeg snakket med psykolog, snakket med gode venner og familie. Jeg leste også en bok som het hekta- et håp om kjærlighet. Der kunne man kjenne seg igjen i en god del følelser. Selvom bruddet er for ei stund siden, og jeg er så heldig at jeg har en god og snill kjæreste nå, så kjenner jeg at han(eksen) svinger innom hodet mitt, på det ene og det andre vis. Derfor er det er en fin terapi å lese igjennom denne bloggen. Du har fått satt ord på mye som jeg har tenkt på, og det er så fint å “forstå” for eksempel at; psykopater blant annet ikke evner å se tilbake på forholdet på en nostalgisk måte. De stuer deg vekk som en gjenstad ☺. Det gjør det faktisk mye enklere for meg. Han klarte jo å prestere å skrive på slutten av forholdet at: “Det ble et fint år”. Ja, kanskje for han. Fordi han selv fikk et godt utbytte av å være med en lojal og godhjertet dame, et år, i mellomtiden var det for meg som om han dro livsgnisten ut av meg 😦😣 Jeg har en datter(ikke med ham, takk gud)👱 Jeg var sterk nok til å komme meg ut av dette til slutt, fordi jeg var redd hun skulle bli utsatt for farlige situasjoner pga. hans rævva vurderingsevne/ansvarsfraskrivelse. Har et eksempel på dette: Det var en situasjon i et basseng som kunne blitt skummel fordi han gikk fra min datter på 4,5 år i vannet, der det kom masse folk ned på en sklie, folk som kunne sklidd rett over henne. Itillegg var det en slik “vannstrøm” eller hva det heter, som gikk rundt og rundt, ved sklia. Jeg sa til han at dette var ikke greit, (jeg hadde vært kjapt på do og han sa at han kunne passe på henne imens) Jeg spurte om hvorfor han ikke var der i vannet med henne, og det var visst fordi hun rakk tunge til han da han spurte om de skulle gå opp av vannet. Da jeg konfronterte han, svarte ham: “Det er ikke min skyld at du har en ufordragelig unge”. ………… Det er en ubeskrivelig vond ting å høre fra kjæresten din. Denne hendelsen startet prosessen på å gå fra ham.
Heidi: din kommentar ga meg mye ettertanke. Du skrev: “Han klarte jo å prestere å skrive på slutten av forholdet at: “Det ble et fint år”. Ja, kanskje for han. Fordi han selv fikk et godt utbytte av å være med en lojal og godhjertet dame, et år, i mellomtiden var det for meg som om han dro livsgnisten ut av meg”.
Jeg trodde jeg hadde tenkt gjennom de fleste aspekter av relasjonen med en psykopat. Men fortsatt kan tanker og kommentarer fra dere lesere minne meg på enda en ny vinkling som jeg ikke har tenkt på, og din kommentar er en av dem.
For selvfølgelig har psykopaten hatt “et fint år” eller en fin tid (av varierende lengde), med en person han/hun har brukt som søppelkasse, manipulert til å elske seg, til å gi og gi uten å få noe tilbake. Etterpå dro han/hun fra regninga, uten så mye som et “jeg ønsker deg alt det beste”.
Det er frekt, nådeløst og skamløst. Og man kan bli morderisk av å tenke på hvordan de tar seg til rette.
Men, nettopp slik er det, og antakelig er det slik psykopaten selvtilfreds tenker tilbake på sine ekser; “det var en fin tid, alt jeg fikk – helt gratis”.
La oss alle bruke dine kloke ord til å fjerne enda en bit av et eventuelt savn vi fortsatt måtte ha til disse (u)menneskene.
Takk for en klok kommentar 🙂